Gå til sidens hovedinnhold

Jordbruk krever fjøs

Artikkelen er over 1 år gammel

aktuelt Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Mange er bekymret for bortfallet av små og mellomstore bruk, og da særlig melkebruk. Siden 2017 har det blitt 1043 færre melkebruk i Norge, dvs 1177 færre under 30 kyr, mens det er blitt 134 flere bruk over 30 kyr.

Det er drøvtyggerne som bruker mest norsk areal gjennom beiting og høstet gras. Lam og ammeku anslåes å ha 85-97 % av fôrseddelen fra norsk areal, mens melkeku ligger på rundt 80 %. Dette kan økes videre men vil det særlig kreve mer og bedre grovfôr (gras) i melkeproduksjonen. Det er jo relativt lite å øke på for grasbasert kjøttproduksjon, dog er utvidet beitebruk både i inn- og utmark ønskelig.

Skal tiltakene til økt grovfor være agronomiske og bedre drifta, bør de ikke minst stimulere til avlingsforbedring på eksisterende areal. Bedre grovfôr betyr hyppigere omlegging av enga, dvs at den pløyes hvert 3 til 5 år. Det trengs også bedre drenering og arealtilrettelegging mange steder.

Grasarealet drives i all hovedsak der det er dyr til å utnytte det, så investeringer i ombygging og fornying av fjøs, gjødsel- og fôrlagere er helt avgjørende. Støtte til fjøs på små og middelstore bruk er en nøkkel til å sikre arealbruk over hele landet, ikke minst der gjennomsnittsbesetningene er mindre enn landet ellers.

I en spørreundersøkelse fra AgriAnalyse om seterbruket, svarer brukerne at ulike former for driftstilskudd og investeringsstøtte er avgjørende for videre drift. Også seterbrukere er mindre enn landssnittet (22 kyr vs 28 kyr) og færre har lagt om til løsdrift (krav fra 2034). Fortsatt er 13 % av alle geite- og kumelkeprodusenter på setra (950 setere er i drift), og i Buskerud og Hedmark setrer 40 % av melkebrukene. Seterdriften er regionalt avgjørende for ressursbruk både i bygda og i utmarka, men 60 % av setrene er nedlagt siden årtusenskiftet og det haster å sette inn tiltak. Kapitalkravet for å opprettholde to driftsenheter er stort og mange har store kostnader på vann, vei, aggregat/strømtilkobling mm.

Derfor er penger til jordbruksinvesteringer til nye fjøs for 15-30 kyrs bruk over hele landet gjennom Innovasjon Norge, et godt og nødvendig tiltak. Denne støtten er i dag er for lav til å dekke behovet. Investeringsmidlene for 2020 allerede stort sett oppbrukt. Til dette formålet kom det ingen ekstra koronamidler.

Om Norge virkelig ønsker en desentralisert variert bruksstruktur vil det kreve mye større tilskuddspott framover

I dag ligger støtten fra Innovasjon Norge på om lag 650 mill i året til investeringer, herunder fjøs. Om Norge virkelig ønsker en desentralisert variert bruksstruktur vil det kreve mye større tilskuddspott framover. En satsing på 1 mrd ekstra i året, i de neste fem år vil gjøre en stor forskjell for fornying og videreføring av husdyrbruk og seterdrift over hele landet. Det er faktisk ikke mer enn det kostet å bygge et nytt Nasjonalgalleri (6 mrd kroner), som det er stor uvisshet om vi faktisk trengte. Og produksjonsverdien i næringsmiddelindustrien basert på kjøtt og melk er 75-80 mrd kroner, så dette er også en viktig del av norsk økonomi, spredt over hele landet. I tillegg opprettholdes fellesgoder som kulturlandskap, biologisk mangfold og langsiktig matsikkerhet. Investeringer i jordbruket gir store lokale og nasjonale ringvirkninger.

Veien til bedre og større arealbruk og lavere import går i hovedsak gjennom økonomiske virkemidler knyttet til selve dyreholdet, mens rene arealvirkemidler neppe vil ha tilsvarende effekt. Det er dyreholdets omfang og geografiske plassering som er nøkkelen. Riktig bruk av investeringsmidler til fjøs og driftsapparat og styrket dyre- og beitetilskudd vil styrke arealbruk over hele landet, dersom en økt pott brukes målrettet i et nasjonalt løft. Det har Norge råd til, og vi vet hva som skal til for å lykkes.
Chr. Anton Smedshaug, AgriAnalyse