Jordbruket kan avgjøre regjeringsmakt etter valget i 2021

RADARPAR: Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen (Sp) og professor Harald Volden debuterte i Ringebu som et meget samkjørt radarpar med fag og politikk som grunnlag for endring av norsk jordbruksproduksjon. Nå utfordrer de etablerte sannheter. Også for å imøtekomme økte krav fra forbrukere og hensyn til nye klimakrav.

RADARPAR: Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen (Sp) og professor Harald Volden debuterte i Ringebu som et meget samkjørt radarpar med fag og politikk som grunnlag for endring av norsk jordbruksproduksjon. Nå utfordrer de etablerte sannheter. Også for å imøtekomme økte krav fra forbrukere og hensyn til nye klimakrav. Foto:

Av
DEL

KOMMENTAR 
RINGEBU/HAMAR:
– Etter neste års stortingsvalg blir det verken regjeringsmakt eller en statsminister fra Arbeiderpartiet uten støtte fra Senterpartiet. Dette forutsetter en politikk der importvernet for norsk jordbruk står fast og skal styrkes. Det forutsetter også at Sps forslag i Stortinget i fjor høst om økt sjølforsyning på 50 prosent innen 2026 skal være en del av regjeringsplattformen.

Slik introduserte stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen (Sp), grunnlaget for en snuoperasjon for norsk jordbruk dersom det blir maktskifte etter valget i september 2021.

Forslaget han omtalte fikk oppslutning fra en samlet opposisjon i fjor høst.

Sammen med professor Harald Volden, opprinnelig fra Gausdal, var Lundteigen invitert til Småbrukarlagets møte i Ringebu denne uka. Opptakt til årets jordbruksoppgjør sto på kjøreplanen.

I år blir det mer enn bondens inntekter som står på spill i oppgjøret.

Parallelt med møtet i Ringebu samlet Innlandet fylkesting seg på Hamar torsdag om et kravdokument med innspill til årets jordbruksforhandlinger.

Alle partier, med unntak av Høyre og Frp, støttet uttalelsen.

Dette innebærer at også regjeringspartiene Venstre og KrF fra Innlandet slutter seg til krav som:

– Økt sjølforsyningsgrad.

– Styrket tollvern.

– Videreutvikling av korn- og kraftfôrpolitikken.

– Fordeling av hvor korn og grovfôr skal dyrkes (kanaliseringspolitikken).

– Ytterligere et titalls punkter som på ulikt vis skal styrke grunnlaget for norsk matvareproduksjon.

Uttalelsen fra fylkestinget utfordrer både Staten og faglagene, Bondelaget og Småbrukarlaget.

Stortinget har tidligere samlet seg om å styrke norsk matproduksjon «basert på norske ressurser».

Men i praktisk politikk har sjølforsyningen blitt svekket. Importert kraftfôr har økt, beite- og grasressurser går ut av produksjon. Og situasjonen blir enda mer krevende når norsk melkeproduksjon kuttes med 100 millioner liter (av samlet 1500 mill. liter) som følge av kutt i produksjonen av Jarlsbergosten.

Staten framstår som rådvill. Det gjør også faglagene. For skal mekanismene i dagens jordbrukspolitikk endres?

Ja, mener kritikerne. Nei, mener Staten. Og Bondelagets leder, Lars Petter Bartnes, sier til egen avis, Bondebladet, følgende:

«Jeg må erkjenne at vi har ikke veldig mye å dra opp av lomma per i dag av konkrets grep for å styrke grovfôrproduksjonen.»

Betyr dette at jordbrukets ledere selv må fortsette med å være handlingslammet, sammen med en Høyre-dominert regjering?

Nei, mener professor Harald Volden. Han har gått inn som sentral medarbeider i Mimiro, et nystartet teknologiselskap for Tine og Felleskjøpet. Han er blant Norges fremste kapasiteter på drøvtyggerfysiologi og ernæring og har de siste ukene gått i bresjen for en rekke konkrete virkemidler forhandlerne bør se nærmere på.

Volden og Lundteigen var på Ringebu samstemte om behovet for å redusere dagens import av kraftfôr. Skal dette bli mulig må det bli fagligpolitisk enighet om å redusere avdråtten i melkeproduksjonen (melkemengde pr. ku pr. år). En stadig økning skjer nå utelukkende på grunn av økt kraftfôrbruk. Samtidig svekkes gras- og beitebruken i Norge. Grovfôrets plass i norsk husdyrbruk svekkes. Arealer og gårdsbruk går dukken:

– Gudbrandsdalen er et område der bondekulturen står sterkest. Derfor står den mest utsatt til for å tape mest, sa Lundteigen til 75 svært interesserte tilhørere på bondemøtet i Ringebu.

Det er mer enn kultur som står på spill. Det er slutt på at det er småbrukene og småbrukerne som presses ut og gir opp: Nå er det solide gårdsbruk som vil få vanskeligheter om vi ikke snur rundt på politikken, mener Lundteigen som denne perioden er medlem av Stortingets arbeids- og sosialkomité.

Er det mulig å snu utviklingen? Ja, mener både Lundteigen og Volden.

Men det forutsetter at næringen samler seg om både forståelse og dernest krav til Staten. Vil næringen gjøre det?

Lundteigen bruker fagbevegelsen som sammenlikning:

– Vi jobber for å hindre sosial dumping av arbeidskraft. Det tar vi som en selvfølge. Vi jobber for sjåførers og sykepleieres kår. Men jobber vi for bøndenes kår når vi tillater import av billig fôr fra store landbruksarealer i andre land og i tillegg bruk av billig arbeidskraft?

– Vi har store muligheter til endring fordi næringens kår er den mest politisk styrte næringen i vårt land, mener Sp-representanten.

Harald Volden har sluttet med å være tilbaketrukket og beskjeden. Han mener det nå finnes løsninger som fullt ut er operative inn i kompliserte jordbruksforhandlinger. Etter hvert står det mer på viljen til å ta valg enn å skylde på manglende verktøykasse.

Melkekuer presses til ytelser som ikke kan fortsette, mener han. Økonomien må legges om slik at bonden stimuleres til bedre agronomi, til å ta valg som inkluderer mer og bedre produksjon av grovfôr.

BONDELEDERE VIL ENDRE: Tidligere leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke, har tatt til orde for ny kurs i jordbruket. I Ringebu ga Pål Haugstad (t.v.), også han tidligere Bondelagsleder, på samme vis sin fulle støtte til behovet for endringer. Her sammen med Per O. Lundteigen.

BONDELEDERE VIL ENDRE: Tidligere leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke, har tatt til orde for ny kurs i jordbruket. I Ringebu ga Pål Haugstad (t.v.), også han tidligere Bondelagsleder, på samme vis sin fulle støtte til behovet for endringer. Her sammen med Per O. Lundteigen.

Volden og Lundteigen opptrådte sammen for første gang. Trolig blir det ikke siste gang vi får oppleve noe av det nærmeste vi kan finne av standup innenfor vårt agrar-landskap.

Og jeg avslutter med noen av Voldens pamfletter:

– Legitimiteten til norsk husdyr- og matproduksjon er at vi utnytter de nasjonale ressursene.

- Norsk melkeproduksjon er i økende grad basert på utenlandske råvarer (arealer).

– En forutsetning for økt utnyttelse av norske arealer er fokus på bedre utnyttelse av gras og beite.

– Melkeavdråtten bør redusere med 10 prosent hvis vi skal klare å øke utnyttelsen av grovfôrarealene.

– En dreining av virkemidler mot areal og arealutnyttelse – husdyrproduksjon kobles i større grad til arealressursene.

– Data og nye digitale løsninger vil gi informasjon og styringsmuligheter for økt grovfôrutnyttelse i husdyrproduksjonen og utnyttelse av gårdens arealressurser.

Hallvard Grotli, politisk redaktør i GD

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken