Gå til sidens hovedinnhold

Kampdagen 8. mars - Nå er det damenes tur

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


8. mars feirer vi de som har kjempet kampene før oss, vi feirer kampene som er vunnet, og vi markerer nye kamper mot urettferdighet, trakassering og skjevfordeling i samfunnet vårt.

Mens vi på fjorårets 8. mars-markering trodde vi var kommet lenger med likestillingen, har det siste året vist oss det motsatte. Nå har vi levd i en pandemi i snart ett år. Hverdagen vår har vært preget av stor usikkerhet: for jobbene våre, for om vi får sett vennene våre igjen, om barnehagene kommer til å være åpne. De små og store fellesskapene våre blir svakere og mer ustabile. Koronapandemien har vært et forstørrelsesglass på forskjellene i samfunnet vårt og forsterket kjønnsforskjeller vi hadde kommet langt med å utjevne.

Helsesektoren, servicenæringen og renholdsbransjen er yrkesgrupper sterkt preget av ufrivillig deltid, små stillingsbrøker, midlertidighet og innleie. Og mens disse damene har stått i frontlinja mot korona har vi gang på gang sett at de blir møtt med gode ord og lite handling. Applaus fra balkongen betaler ikke regningene. Det gir ikke flere heltidsstillinger. Og det styrker ikke likestillingen på hjemmebane. Pandemien har ført til mindre likestilling og mer ufrihet for norske kvinner. Nå er de lei av applaus, og krever hele, faste stillinger og en lønn å leve av.

Etter åtte år med høyreregjering og ett år med pandemi faller Norge på likestillingsstatistikken. Det er ikke bra nok. Arbeiderpartiet har høyere ambisjoner for likestillingen og et mer rettferdig samfunn. Den 8. mars markerer vi at det fremdeles er en vei å gå før vi når reell likestilling. På valgdagen kan vi komme ett steg nærmere. Nå er det damenes tur!

Høyre og FrP-regjeringa har satt likestillingen i revers. Etter snart 8 år har de satt rekord i å utfordre kvinners rett til selvbestemmelse. Under årets 8. mars-markering må vi igjen stå på barrikadene for kvinners reproduktive rettigheter og kvinners rett til å bestemme over egen kropp, liv og helse. Fødeavdelinger legges ned i distriktene. Og mens hver tiende kvinne i Norge rapporterer om voldtekt, ønsker ikke Høyre-regjeringa å endre lovverket til å definere sex uten samtykke som voldtekt. Den eneste rekorden Erna Solberg-regjeringa har fått til for kvinnekamp, er rekordstore protesttog mot regjeringas kvinnefiendtlige politikk.

I år kan vi ikke gå i rekordstore protester mot Høyre-regjeringens stadige forsøk på å innskrenke kvinners rettigheter og konstante arbeid for å sette likestillinga i revers. Gjennom digitale markeringer og leserinnlegg skal vi vise at vi ikke aksepterer en regjering som gjentatte ganger overser kvinners krav om mer rettferdighet og en lønn å leve av.

Maja Cvetkovic, leder for likestilling, feminisme og antirasisme i AUF i Innlandet