Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Meningene kan og bør være delte om hvordan de regionale museene i Norge skal tolke og forvalte sitt regionale samfunnsoppdrag. Det kommer tydelig fram i debatten som pågår om Lillehammer Kunstmuseum for tiden. I tillegg til samfunnsoppdraget som museene får av de som finansierer dem (i hovedsak Staten og Fylkeskommunene) har museene også en kunnskapsrolle å ivareta. Meld. St. 23 (2020–2021) Musea i samfunnet – Tillit, ting og tid formulerer den slik: «Musea er både viktige berarar av kunnskap om eigen region og lokalsamfunn og utfordrarar av den same kunnskapen og forståinga.»
For å gjennomføre pålagte oppgaver med samling og forvaltning – i noen tilfeller også forskning – er kunstmuseene i Norge avhengige av andre finansielle aktører enn de offentlige, og
Lillehammer Kunstmuseum har for eksempel et nært samarbeid med Sparebankstiftelsen DNB når det gjelder å samle og forvalte nordisk kunst fra den såkalte gullalderen 1800 – 1920:
På Sparebankstiftelsen DNB´s nettsted er samarbeidet nevnt i forbindelse med stiftelsens 8 ulike samlingsområder, hvorav ett av dem er nordisk kunst.
«Siden omkring 2019 har vi ønsket å bygge opp en samling med nordisk kunst fra omkring 1880 til 1920 med sikte på deponier i Lillehammer Kunstmuseum. Museet har selv en stor og vesentlig samling med norsk kunst fra denne perioden, men mangler helt verker fra våre naboland. Stiftelsen kan her være med å bidra til en større forståelse og bredere kontekst for museets egen samling.»
I mitt innlegg i HELLO konferansen i oktober 2022 om kunstmuseenes samfunnsansvar foreslo jeg at Lillehammer Kunstmuseum inngår et samarbeid med Sparebankstiftelsen DNB om å opprette et nytt satsingsområde spesielt for stedskunst og desentralisert kunstpraksis. Dette er kunst som er laget for et bestemt sted og tar utgangspunkt i stedets historie, geografi, kultur, biotop etc. Denne kunstpraksisen har lange tradisjoner og et høyt kvalitativt aktivitetsnivå i Innlandet, og utmerker Innlandet fra andre regioner i Norge.
Sparebankstiftelsen DNB kan være med å etablere en samling med stedskunst og desentralisert kunstpraksis i Lillehammer Kunstmuseum. Museet har en stor og vesentlig samling med norsk landskaps- og gullalderkunst fra 1800-tallet og fram til i dag, men mangler dokumentasjon på den sterke tradisjonen for stedskunst i regionen. En slik samling vil videreføre museets regionale satsing og samtidig bidra til museets ambisjon om å ta en ledende rolle nasjonalt og internasjonalt innen samling og forvaltning av desentralisert kunst. Stiftelsen vil også kunne bidra med midler til forskning på området og utvikling av relevante og tilgjengelige modeller for formidling og visning av temporære kunstuttrykk.
Christel Sverre, kurator, Kunstbanken senter for samtidskunst, Hamar
Stedets relevans i kunsten, kunstens relevans i samfunnet
Kunsten og historien
Så klart tar kunstmuseet ansvar!