Internasjonalt utvalg i Lillehammer Venstre er glad for raskt svar fra lederen i Lillehammer SV Kaia Bergslien Paulsen på vårt innlegg 1. april. Vi er også fornøyde med svaret og har forståelse for at SV må ha en grundig behandling av om en eventuell støtte til norsk NATO-medlemskap. Et så viktig spørsmål må ethvert parti avgjøre på et landsmøte. Det ville også ha vært tilfelle i Venstre.

Hun er enig i vår oppfatning om at NATOs «Out of Area» - engasjement, i årene like etter 2000, har vært uheldig. Bergslien Paulsen skriver at å revurdere norsk NATO-medlemskap ikke betyr at en kan akseptere alt NATO står for. Det er vi helt enige i. Men vi er muligens uenige om når det er viktig å slutte opp om NATO. Venstre mener at det er i den nye situasjonen, med Russlands brutale invasjon i Ukraina, som er viktigst når en nå skal avgjøre om en skal slutte opp om NATO. Som vi skriver i vårt forrige innlegg, så begynner nå NATO på nytt. Vi må dessverre «rykke tilbake til start» til 1949.

Les også

SV-debatt om fred, sikkerhet og NATO-medlemskap

Bergslien Paulsen skriver at hvis Norge skal spille (en sikkerhetspolitisk) rolle må en ikke minst ha samarbeid med de nordiske landene. Det er viktig, men problemet er imidlertid at mye tyder på at både Finland og Sverige om ikke lang tid kan komme til å bli med i NATO. En meningsmåling i Finland sier at det er blitt et flertall på 62 % for medlemskap. Og under forutsetning av at Finland ønsker det, er det et flertall på 63 % i Sverige for det samme. Hvis SV kommer til å støtte NATO, vil en da innen forsvarsorganisasjonen samtidig kunne samarbeide med nordiske land! Da vil jo partiet også fortsette med å være tro mot sitt program.

Et flertall i SVs landsstyre vedtok 6. april, med 26 mot 16 stemmer, å støtte Regjeringens vedtak om å sende ytterligere 2000 panservåpen til Ukraina. Partiet har dermed snudd. I begynnelsen av mars var det flertall i mot den første forsendelsen. Peker dette i retning av en tilslutning til medlemskap neste år? Det tipper vi.

Det er verdt å legge merke til hva Estlands statsminister, Kaja Kallas, forleden uttalte om forholdet til Russland da hun møtte statsminister Gahr Støre i Oslo: « Vi har gjort denne tabben tre ganger før: I Krim, Georgia og Donbas – regionen. Da var det mange som tok til takke med at det ble fred». Hun (44 år) og hennes familie har opplevd den sovjetiske okkupasjonen fra 1941 til 1991. Da ble de baltiske landene fri. I disse er det ingen tvil om nødvendigheten av medlemskap i NATO!

Arne Chr. Stryken, Victoria Larsen Marthinsen og Øyvind Granaasen Fougner,
Internasjonalt utvalg i Lillehammer Venstre