Kanskje har man mistet evnen til å se åpent på andre løsninger

LÅST MENING: Kanskje har det store hovedsykehuset blitt så selvsagt som løsning for «de interne», at man har mistet evnen til å se åpent på andre muligheter, skriver innsenderen. Svend Strand tar til orde for å revidere ideen om et stort hovedsykehus. Bildet viser Lillehammer sykehus.

LÅST MENING: Kanskje har det store hovedsykehuset blitt så selvsagt som løsning for «de interne», at man har mistet evnen til å se åpent på andre muligheter, skriver innsenderen. Svend Strand tar til orde for å revidere ideen om et stort hovedsykehus. Bildet viser Lillehammer sykehus. Foto:

Av
DEL

Leserinnlegg
I et innlegg i Aftenposten 6. mars i år skriver Gaute Brochmann at «Katastrofevedtaket om storsykehus ved Mjøsbrua må reverseres» og mener at flere sykehus i Sykehuset Innlandet bør beholdes, heller enn å samle alt i ett nytt hovedsykehus ved Mjøsbrua.
I løpet av de siste dager har mangeårig styremedlem i Sykehuset Innlandet, Jørgen Hurum, trukket seg fra styret med øyeblikkelig virkning. Han tror ikke lenger at det nye hovedsykehuset gis tilstrekkelig muligheter og ressurser til å fungere etter intensjonen.

Noen av oss har i lengre tid vært noe i tvil om ett stort hovedsykehus er det eneste rette. Sykehuset Innlandets egne ressurser har gjennomført langvarige og omfattende studier i ulike faser av den mer enn 10 år lange prosessen rundt struktur og lokalisering av sykehus og behandlingssteder. Allerede i 2008 sa man at «Akuttfunksjoner for kirurgi og ortopedi skal som hovedregel samles under en ledelse og fortrinnsvis på ett sted i hvert sykehusområde».

Hva har skjedd siden?

«Planfasen» som startet i 2010 vedtok i 2013 at ett hovedsykehus, plassert ved Mjøsbrua, ville være den beste løsning.

I neste fase, idefasen fra 2015 til 2017, utredet man fire ulike hovedmodeller for det nye Mjøssykehuset, med 1, 2, 3, eller 4 akuttsykehus. Igjen konkluderte man med at ett hovedsykehus var det beste alternativ. En arbeidsgruppe med personell fra Helse Sør-Øst og fra Sykehuset Innlandet anbefalte så til Helse Sør-Øst at somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling bør samles i ett stort akuttsykehus lokalisert til Mjøsbrua. Der står vi nå i 2020.

Man konkluderte allerede i 2008 med at ett hovedsykehus er det beste alternativ. I alle utredningene og rapportene deretter i den 10 år(!) lange prosessen har man tatt dette som utgangspunkt, kanskje uten i tilstrekkelig grad å se fritt og åpent på andre alternativer?

Ved å lese rapportene fra de ulike fasene, ser man at i alle elementene som skal tillegges vekt, så synes argumentasjonen å være farget av at foretrukket løsning fra forrige fase var ett hovedsykehus, dette preger argumentasjonen og konklusjonen også i neste steg.

Det gjelder både helsefaglige vurderinger, fagmiljø og fagkompetanse, eksisterende bygningsmasse, tomtearealer og økonomisk bæreevne. Som eksempel kan nevnes at det har vært brukt som argument at det har vært vanskelig å fylle ledige stillinger i eksisterende sykehus med krav til høy medisinskfaglig kompetanse pga. manglende fagmiljø.
Men dette er vel åpenbart i en situasjon hvor det er uklart for potensielle søkere om sykehuset finnes om et par år. Før utredningene startet for ca. 10 år siden var legestillinger ved sykehusene i Mjøsregionen blant de landets mest populære og med flest søkere.

En stor del av de ansatte ved et hovedsykehus ved Mjøsbrua vil velge å bo i en av de eksisterende byene Gjøvik, Hamar og Lillehammer. Det vil generere en stor daglig biltrafikk fra disse byene til Moelv/Biri, som er i utakt med dagens miljøfokus.

Dette er ikke tatt med i beregningene i noen av de utredningene som foreligger, noe som i dagens miljøfokuserte verden bør tillegges vesentlig vekt.

Et nytt element i disse koronadager er fordelen av å kunne isolere deler av et sykehusmiljø fra andre. I en epidemisituasjon er det åpenbart at dette favoriserer en desentral løsning.

Vi som står utenfor denne prosessen har naturligvis ikke den samme faglige innsikt som de som arbeider innenfor dette systemet. Men kanskje har det store hovedsykehuset blitt så selvsagt som løsning for «de interne», at man har mistet evnen til å se åpent på andre muligheter.

Kanskje bør styret i Helse Sør-Øst sterkt vurdere Brochmanns løsning med å beholde eksisterende sykehus på Elverum, Gjøvik og Lillehammer med somatikk som fag, og samle all psykiatri på Hamar (Sanderud).

Svend Strand, Lillehammer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags