Opposisjonen kommer med massiv kritikk av regjeringens politikk, etter at Norges Bank torsdag vedtok å sette opp styringsrenta med et halvt prosentpoeng. Kritikken viser at opposisjonen er påskrudd, men også at den spriker i alle retninger.

Det er forutsigbart når Høyre mener regjeringen skulle holdt mer igjen på oljepengebruken. Det er like forutsigbart når Frp hevder at avgiftslettelser ville redusert behovet for renteøkning, men Frps standpunkt er vanskelig forenlig med Høyres ønske om redusert bruk av oljepenger. Og når MDG snakker om renteøkning, som en konsekvens av at regjeringen ikke har tatt grep for å få ned boomen i norsk oljeindustri, illustrerer det hvordan kritikken spriker.

Vi deler bekymringene knyttet til at en raskere og høyere renteøkning enn tidligere forutsatt kan ramme både folk og bedrifter som allerede nå sliter med å betale sine løpende utgifter, og vi vil også være bekymret dersom renta ender på et for høyt nivå. Men det er altså ikke mulig å stable sammen en alternativ politikk til den politikken regjeringen fører, basert på opposisjonens sprikende analyser.

En renteøkning på et halvt prosentpoeng i ett og samme jafs er sjelden kost. Samtidig er det grunn til å minne om at dette enn så lenge handler om at renta skal tilbake på et mer normalt nivå, og at det også blant fagøkonomene er flere som mener den vil stabilisere seg på et lavere nivå enn hva Norges Bank har antydet.

Oslo Børs åpnet torsdagen med røde tall. Etter at Norges Banks rentevedtak hadde sunket inn, tok børsen seg opp. Det sier noe om forventninger, og om et marked der mange faktisk ser noen lyspunkter.

Det store rentehoppet kommer idet det politiske Norge stuper ut i ferie, etter noen måneder preget av sterk prisvekst på varer vi er helt avhengige av. I et år uten verken lokalvalg eller stortingsvalg, håper vi de bruker sommerukene til å finne ut av hvordan vi kan vinne tilbake forutsigbarheten på områder som avgjør om hver og en av oss klarer å stå økonomisk på egne bein.