Gå til sidens hovedinnhold

Kari Krogstad (16) gravlagt i dag: – Det var en nydelig seremoni

400 fulgte Kari Krogstad til graven i Skjåk tirsdag. Pårørende oppfordret alle til å stille i bunad eller fargerike klær.

– Det var høy bunadsfaktor, sier sogneprest i bygda, Kåre Gloslie. Han vet ikke årsaken til oppfordringen fra de pårørende, men antar at det handler om å løfte stemningen i en annen retning – ut av sorgen.

Kari Krogstad omkom i en traktorulykke i Skjåk onsdag 28. juli, og i dag var det begravelse. De pårørende ønsket ikke presse til stede, men presten kunne fortelle fra begravelsen.

Han forteller at også minneord, salmer og sanger bar preg av et håpefullt og varmt framtidsperspektiv. Det var mange glade og gode minner etter Kari, ifølge sognepresten.

Lys og varme

– Foreldrene leste minneord selv. Det gjorde også bestemoren, Aud. Søsknene leste på sløyfer.

Salmene som ble valgt, var tradisjonelle; «O bli hos meg» og «Deg være ære», blant annet. Sistnevnte foreslo Gloslie selv siden konfirmantene lærer den i Skjåk – og det var mange tidligere konfirmanter til stede som kunne synge med.

Mari Lindsheim sang «Some die young», «Eg gløymer deg aldri» og «Har du fyr». Foreldrene valgte å bytte ut ei salme, da ble det «Lys og varme» i stedet.

– En nydelig seremoni – og en seremoni som var tydelig preget av gode prosesser i forkant. Det har vært mange samlinger, de nærmeste vennene til Kari har fått sett henne og pårørende har hatt mye besøk på gården. Skolen, kriseteamet og staben i kirka har gjort en fantastisk innsats, synes sognepresten

I sum gjør dette at mange står mer «oppreist» i selve gravferden og ikke møter sorgen som en ugjennomtrengelig vegg, mener Gloslie.

Kjent på samholdet

– Vi har alle kjent på samholdet i bygda i denne perioden. Utfordringen nå framover er hverdagen. Oppmerksomheten, alt det praktiske er over. Nå kommer stillheten og tankene. Det er selvsagt krevende.

Ikke alle fikk plass i kirka grunnet smittevernregler. Men kirkekontoret rigget til med benker og gode høyttalere utendørs, slik at alle kunne følge med.

Les også

Ulykken i Skjåk: – Å si de riktige tingene, å gjøre de riktige tingene er ikke det viktigste nå. Det viktigste er å være sammen