Nylig presenterte regjeringen en ny krisepakke for næringslivet. Et særdeles viktig tiltak er at det settes av én milliard kroner til de kommunene som er hardest rammet av pandemien. Stortinget jobber nå med hvilke kommuner som skal motta støtte. Regjeringen er tydelig på at disse midlene skal komme hardt rammede hoteller, restauranter og opplevelsesbedrifter til gode. Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland bekreftet også at midlene skal utbetales på en rask og enkel måte fra kommunene, til reiseliv, arrangements- og serveringsnæringene, og destinasjonsselskaper.

Vi forventer at kommunen følger regjeringens intensjon med den nye krisemilliarden, som er å dele den ut til hardt rammede reiselivsbedrifter. Da bidrar kommunen til å berge lokale bedrifter og arbeidsplasser.

Mange reiselivsbedrifter har urettmessig falt utenfor krisepakkene, men nå kan det se ut som flere av dem endelig får kompensasjon. Da må kommunene kaste seg rundt å få utbetalt midlene raskt, slik for eksempel Oslo og Bergen gjorde i romjulen etter å ha fått ekstrabevilgninger til servering- og utelivsbransjen. Som finansministeren minnet om i sin fremleggelse av krisepakken, «Å hjelpe reiselivsbransjen, utelivsbransjen, kulturnæringen og transportsektoren gjennom denne krisen, handler om å redde jobben til folk – over hele landet». I utbetalingene bør en prioritere bedrifter som er rammet av lokal eller nasjonal skjenkestopp, de som ikke har mottatt støtte grunnet underskudd i 2019 fra for eksempel oppussing eller reparasjon, og ikke minst destinasjonsselskapene som har mistet inntekt fordi medlemskontingenten faller bort fra rammede reiselivsbedrifter.

I NHO Reiselivs ferske medlemsundersøkelse gjennomført 2. – 8. februar svarer 34 prosent av reiselivsbedrifter på Innlandet at de har permittert mer enn halvparten av de ansatte. Bedriftene har store kostnader knyttet til kontinuerlige nedstenginger og påfølgende permitteringer, som mange opplever for tredje eller fjerde gang nå. De to første ukene med lønn som bedriftene må betale selv, utgjør mer enn det de får i kompensasjon i en tid med null inntekter. I tillegg må bedriftene selv ta kostnadene knyttet til smitteverntiltak, og ikke minst tapte varelagre etter plutselige nedstenginger. Dessverre er ikke regjeringen villig til å ta den regningen, og vi håper Stortinget fortsetter å levere der regjeringen ikke vil, enten ved en lovendring eller ved å ta disse kostnadene inn i kompensasjonsordningen.

Det er bra at kompensasjonsordningen forlenges ut juni 2021 og at satsen for kompensasjon økes til 85 prosent av faste, uunngåelige avgifter. En annen gledelig nyhet er at regjeringen utsetter innbetaling av de fleste skatter og avgifter ytterligere, og forlenger og fyller på omstillingsordningen for event- og reiselivsnæringen med én milliard kroner. At over 600 bedrifter søkte om 890 millioner omstillingskroner i januar viser den store omstillingsviljen i reiselivet.

Nå trenger vi alle Innlandets kommuner med på laget for å hjelpe reiselivsnæringen ytterligere med treffsikre midler gjennom de neste månedene. Det siste året har vært en maratonkrise for norsk reiseliv, og januar førte med seg både nasjonale og regionale nedstenginger. Seks av ti reiselivsbedrifter på Innlandet har en halvering eller mer i omsetning de siste fire ukene. Én av fire har planer for oppsigelser, og fire av ti mangler penger til regninger som forfaller om kort tid. Hele 45 prosent vurderer konkurs som en reell følge av korona. Med andre ord, kassa er tom for veldig mange reiselivsbedrifter.

Et viktig ansvar hviler nå på kommunene, som er blitt bevilget én milliard kroner for å hjelpe lokale reiselivsbedrifter. Ingen annen næring har tatt mer av støyten fra korona, og nå haster det å hjelpe på beina igjen et reiseliv som fremover skal vokse og sysselsette flere hundretusenvis over hele landet.

Kristin Krohn Devold, direktør NHO Reiseliv
Bjarte Wigdel, styreleder i NHO Reiseliv Innlandet