Arbeiderpartiet har hatt regjeringsmakt i et uvanlig vanskelig halvår. Krisene har overskygget det meste. Pandemi, strøm, drivstoff, matpriser og nå kommer alt som følger med en krig i Europa. Antall flyktninger til Norge kan bli det høyeste vi har opplevd.

Denne uka er det landsstyremøte der de i fellesskap kan synes synd på seg selv.

– Nei, sier Kjersti Stenseng.

– Det er ikke synd på regjeringen. Det er folk som har det vanskelig og vi skal bidra til å komme ut av dette så godt som mulig. Nå får vi muligheten til å styre i en tid der det er viktigere enn noen gang med trygghet og ansvarlighet og det løser vi best i fellesskap.

Hun er inne i sitt sjuende år som partisekretær. Blir hun gjenvalgt på landsmøtet neste år, er det bare Haakon Lie og Ivar Leveraas som har fungert lengre i moderne tid. Om hun stiller vil hun ikke si noe om foreløpig. Men skal vi dømme etter trivsel og arbeidsglede akkurat nå høres det ikke usannsynlig ut.

– Det er en meningsfylt jobb og jeg stortrives. Det er ikke noe som er mer spennende enn å utvikle politikk og styre landet. Nå er det full oppmerksomhet om en lang kommunevalgkamp. Så får vi se hva som skjer. Det er landsmøtet som velger partisekretær, sier hun.

Kriser og seier

I løpet av de sju årene har hun fått erfare Haakon Lies ord om at Arbeiderpartiet heller ikke i vår tid er noen søndagsskole. Da hun kom inn i den øverste partiledelsen i 2015 var de fire. «Gullrekka» som Jonas Gahr Støre kalte gjengen på første rekke i landsmøtesalen. På dramatisk vis er gullrekka halvert og partiet er tilbake til det som har vært det vanlige: Tre personer i partitoppen. Der er Kjersti Stenseng blitt en veteran.

– I en slik posisjon må du være forberedt på at det skjer vanskelige ting. Det kan være politiske saker og kriser og det kan være interne forhold i en partiorganisasjon. Åtte år i opposisjon var slett ikke planen. Det ble en tøff periode etter valget i 2017. Av oss fire som ble valgt sammen i 2015 er to nestledere ute. At det skulle ta så mye tid og energi var det heller ingen som var forberedt på.

Valgseieren i fjor høst ble en etterlengtet opptur.

– Valgseier er det viktigste. Da får vi gjennomført politikken vi tror på. Da vi dannet regjering i høst, ga det en veldig fornyet motivasjon. Det var artig å få til regjeringsprosjektet med forhandlinger, regjeringsplattform og ikke minst sette sammen hele laget som nå fronter politikken vår, sier hun.

Vil ta tid

Men det som kom etterpå var ikke like lett å forutse. I veska har hun alltid Hurdalsplattformen – regjeringserklæringen med alle valgløftene. Hun mener det er gjort mye i skyggen av krisene. Det manglet ikke mye på at 100-dagers programmet ble gjennomført. Det er redusert makspris i barnehager, gratis kjernetid i skolefritidsordningen, økt pendlerfradrag og lavere skatt for inntekter under 750.000 kroner, for å nevne noe.

– Det handler om omfordeling, trygghet i hverdagen og at folk over hele landet skal merke at det er en ny regjering, sier hun.

Hurdalsplattformen «ligger fast» som det heter på politikerspråket.

– Vi skal levere det vi har lovet. Men det vil ta lengre tid enn vi trodde. Vi har et naboland som har gått til full invasjon av et annet land. Det betyr at vi må bruke mer penger til sikkerhet og forsvarsbudsjettet. Matsikkerhet og jordbruksoppgjøret kommer også til å ta mye større del av statsbudsjettet enn det vi har sett for oss dersom vi skal innfri ambisjonene om økt sjølforsyning og landbruk over hele landet, sier hun.

Nå er trygg økonomisk styring viktigere enn alt annet.

– Vi er privilegert med velstand, et oljefond og en stat som stiller opp når folk trenger det. Det skal vi fortsette med, men ikke med lettvinte løsninger.

Strammer inn

Det betyr innstramming og mindre pengebruk.

– Den største bekymringen er at renta stiger. En prosent renteøkning kan bety 25.000 kroner i ekstrautgifter på et vanlig boliglån. Derfor må vi stramme inn, bruke mindre penger og prioritere hardere. Vi må ta de upopulære innstrammingene når det går godt. Så vet vi jo at det er mer populært med et statsbudsjett som har penger til alt vi har lyst på.

– Hva slags prioriteringer?

– Det gjelder å omfordele slik at folk flest skal få det bedre. Å sikre arbeid er det viktigste. Vi skal snu sentraliseringen og privatiseringen som ble innført under Høyre-regjeringen, blant annet innenfor helse. Vi må styrke kommunene som nok en gang skal ta den store belastningen i en krise og ta imot et stort antall flyktninger. Men selv om kriser må håndteres skal vi fortsette å kutte utslipp. Det er de viktigste prioriteringene for oss.

Flere krisepakker?

– Blir det flere krisepakker?

– Strømkrisa har vært ekstraordinær og vi har foreslått å forlenge den ordningen ut mars 2023. Nå er det lav ledighet og det viser hvor viktig det er å ha penger til bruk i krisetider. Men krisepakker kan ikke løse alle svingninger i økonomien. Verdien av oljefondet er også redusert kraftig på grunn av det som skjer i Europa, sier Stenseng.

På to viktige områder har regjeringen oppnevnt utvalg som skal utrede nye løsninger.

Energikommisjonen skal kartlegge behov og foreslå økt produksjon med mål om at Norge skal ha overskudd av kraft og at norsk industri og norske strømkunder skal ha rikelig tilgang på fornybar energi. De skal levere sin utredning før jul. I tillegg har Arbeiderpartiet sitt eget energiutvalg som skal sørge for at energipolitikken blir en av hovedsakene på neste års landsmøte.

Et utvalg skal også se på den omstridte modellen med helseforetak og styringen av disse. De skal levere sitt arbeid innen 1. april neste år.

Ny valgkamp

Landsstyremøtet denne uka markerer starten på arbeidet med en lokalpolitisk plattform som forhåpentligvis skal bidra til valgsuksess neste år.

– Vi skal starte rekrutteringsarbeidet. På listene vil vi gjerne ha med oss alle de folkene som har lyst til å påvirke og som mener vi kunne gjort ting bedre. Det er en viktig del av min jobb å få med folk og sørge for lav terskel for å bli med i politisk arbeid.

– Hvordan tror du striden om Innlandet vil påvirke oppslutningen om Ap?

– Det har vært stor uenighet og mye debatt. Det viktigste vi nå kan gjøre er å møte frustrasjonen med politikk som utvikler hele Innlandet. Vi har fått store regioner rundt oss og derfor står vi sterkere samlet. Selv om også jeg var imot tvangssammenslutning har jeg ikke tro på å gå tilbake til Hedmark og Oppland. Det er bedre å gå framover.

Mjøssykehuset

– Sykehusstrukturen i Innlandet er en stor sak. Hva bør være løsningen?

– Vedtaket om Mjøssykehuset i Moelv ligger fast og det skal utredes et «nullpluss»-alternativ fullt ut. Jeg tror et nytt Mjøssykehus med et stort og samlet miljø vil gi folk i Innlandet en spesialisthelsetjeneste i verdensklasse. I tillegg er det viktig å ha gode prehospitale tjenester i et så stort område.