Saken gjelder søknad om dispensasjon for å utvide ei hytte/bu med soverom i Svaningsbotn i Dalsida landskapsvernområde i Lesja.

Søker, Lars Erik Bjølverud, ønsker å bygge på for å skille sengeplassene fra øvrig oppholdsrom i den 20 kvadratmeter store hytta. Den brukes i hovedsak til jakt.

Dovrefjell nasjonalparkstyre og nasjonalparkforvalteren sier ja.

Statsforvalter, fylkeskommunen, Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø, samt kommunens egen kommunedirektør, sier nei.

Likevel fattet formannskapet i kommunen enstemmig vedtak om å tillate utvidelse, etter forslag fra Ellen Syse (Sp).

Nå har Statsforvalteren klaget på vedtaket.

– Det kan skape uheldig presedens og åpne for flere utvidelser av eksisterende hytter innenfor nasjonalt villreinområde, er argumentene fra Statsforvalteren.

Norge er det eneste landet i Europa som har bestander av den opprinnelige ville europeiske fjellreinen, og med det et internasjonalt ansvar. Villreinen er derfor definert som en nasjonal ansvarsart og regionale planer er av nasjonale myndigheter ment å være det viktigste verktøyet for å ivareta villreinens leveområde, heter det i klagen.

Skuffer stort

Ordfører i Lesja, Mariann Skotte (Sp) mener politikerne har anledning til å bruke skjønn i dette tilfellet. Hun drar paralleller til saken om utedassen i Øyerfjellet, der Statsforvalteren sendte saken tilbake til kommunen fordi den IKKE ville overprøve det lokale skjønnet. Her skjer altså det motsatte.

– Jeg har ved flere anledninger skrytt av Statsforvalteren, der vi i andre saker har hatt dialog og kommet fram til praktiske løsninger. Men denne gangen skuffer han stort ved slik total overkjøring av bygdefolket og vår adgang til å utøve lokal forvaltning. Denne saken skal jeg kjøre helt inn i departementet om jeg må, sier Skotte.

Hun synes klagen både er provoserende og fraviker viktige prinsipp om lokaldemokrati. Her nærmest mistenkes bygdefolk og lokalpolitikere for å åpne opp for fritidsboligbygging i verneområder, mener hun. En utvidelse på fem kvadratmeter i et landskapsvernområde – ikke naturreservat, slik hun tolker Statsforvalteren å behandle saken ut ifra, vil ikke skape presedens. Her handler det primært om ei jaktbu og om bedre overnattingsvilkår.

Men villreinen er et internasjonalt ansvar. Har du ikke forståelse for at Statsforvalteren da er restriktiv med å si ja i slike saker?

– Jeg har absolutt forståelse for hensynet til villreinen ja, og Lesja tar hensyn til det i alle sammenhenger. Vi har cirka 76 prosent vernet areal her. Men har Statsforvalteren forståelse for den lokale villreinjakta, som også er en del av forvaltninga? Det har skjedd tidligere at stammene har vokst seg for store og knekt sammen på grunn av for lite jakt.

Med eget soverom legges det vel til rette for at flere kan bruke bua?

– Nei, her skal sengene flyttes over i et annet rom. Sengene er jo allerede der. Det er ei jaktbu og det handler om fem kvadratmeter til praktiske løsninger. Det er da virkelig ikke ei utleiehytte det er snakk om, sier Skotte, som har invitert Statsforvalteren til møte om temaet førstkommende torsdag.

Hytteeier Lars Erik Bjølverud forstår overhodet ikke argumentene til Statsforvalteren. I Lesjaskog heimrast er det lov å bygge ut inntil 25 kvadratmeter. Hytta hans i dag er som nevnt 20.

– Da jeg søkte var det ikke i min villeste fantasi at det skulle være så vanskelig. Bua ble oppført av far min på begynnelsen av 80-tallet. Det er en rett gardene her i området har. Jeg er på jakt med mine to tvillingbrødre, far min, en onkel og en svoger. Etter en regntung dag i fjellet blir det rimelig mye tørk i hytta, derfor ønsker vi et lite soverom. Det blir ikke mer trafikk i fjellet av det, sier han.

Han har én hyttenabo, 400 meter unna. Flere buer eller hytter finnes ikke i området.

Endrer karakter

Avdelingsdirektør areal og klima hos Statsforvalteren, Øyvind Gotehus sier kommunenes «skjønnsrom» er begrenset i dispensasjonssaker. Det kommer helt an på om lovens vilkår er oppfylt.

– Særlig to vilkår er sentrale. Kommunene kan ikke bruke skjønn til å gi dispensasjon dersom «hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, hensynene i lovens formålsbestemmelse eller nasjonale eller regionale interesser, blir vesentlig tilsidesatt». I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. Dette kommer fram av § 19–2 i plan- og bygningsloven, sier Gotehus.

Et lite tiltak som det søkes om på Lesja, berører nødvendigvis ikke villrein så mye. Men summen av alle slike små tiltak kan bidra negativt, mener han.

Hva med utedassen i Øyerfjellet – der åpnet dere for å bruke skjønn?

– Men der handlet det vel ikke om at nasjonale eller regionale interesser ble tilsidesatt ... Jeg kjenner ikke den saken så godt, det var juridisk enhet hos oss som hadde den.

Men i Lesjafjellet er det fem kvadratmeter det er snakk om?

– Ja, men likevel må vi vurdere slike enkeltsaker opp mot konsekvensene samlet sett. Og her er vi langt inne i villreinområdet. Det er sårbart, sier Gotehus.