I GD skriv Carl I. Hagen at «verdens ledere er lurt trill rundt av aktivister». «Verden er som da jeg vokste opp i 1950-årene» hevder han. Det er atter klimaendringene han benekter, og alle tiltak for å motvirke disse anser han som meningsløse og bortkastede penger.

Nå har jeg levd nesten like lenge som Hagen, og jeg ser klare endringer i klimaet og naturen siden 1960-tallet. Men hva vi ser eller ikke ser har vel med vår evne til å observere og tilegne oss kunnskap, og det er jo høyst individuelt.

Heldigvis har vi systematiske temperaturmålinger i verden og Norge langt tilbake i tid, på Blindern helt fra 1830-tallet. Her steg årstemperaturen med 0,7 grader fra 1840 til 1950-tallet og med 2,4 grader fram til det siste tiåret. Stigningstakten har økt markert, fra 0,06 til 0,25 grader pr. tiår, fra den første til den andre perioden. Oslo-vinteren har blitt tre uker kortere på bare 30 år, meldte Meteorologisk institutt nylig. Da sammenligner de den nye normalperioden 1991–2020 med den gamle 1961–90. I Bodø er vintersesongen blitt hele to måneder kortere på den samme tiden.

I naturen her i Norge ser vi endringene tydeligst ved at breene smelter og skoggrensa klatrer høyere til fjells. En billedmontasje fra fjellheimen viser store forandringer med breer som har minket kraftig de siste tiårene. Utviklingen på Svalbard er enda mer dramatisk. Skoggrensa i Sikkilsdalen har flyttet seg 136 m oppover, og det øverste treet står i dag hele 184 meter høyere enn det Hanna Resvoll-Holmsen fant for 100 år siden. Hanna var fra Vågå, og sammen med sin søster de første kvinnelige botanikerne i Norge. Hun var naturverner og aktivist som bidro sterkt til å stoppe kraftutbygging av Gjende, Bessvatnet og Sjodalsvatna på 1920-tallet.

På Grønland og i Antarktis har 7 710 000 000 000 tonn med is smeltet siden satellittmålinger startet i 2002. Sammen med vann fra andre landbreer og varmere hav fører det til en havstigning på nesten 0,5 cm pr. år, en dobling fra bare 20 år tilbake. Med jevnt stigende global temperatur vil stigningstakten fortsette å akselerere.

Breene og skogen lyver ikke, havet lyver ikke, termostat- og satellittmålingene lyver ikke. Verden er ikke som da Hagen vokste opp i 1950-årene. Og en annen viktig endring; den gang var folketallet ca. 2,5 milliarder, i dag er det snart 8 milliarder. Mange flere bor i områder som er utsatt for stigende havnivå, ekstremvær, flom, tørke og skogbranner.

Refrenget om at CO2 er «livets gass» og derfor ikke kan være en drivhusgass er, pent sagt, banalt. Det er vel ingen som stiller spørsmål ved at når «livets vann» fordamper blir det til en sterk drivhusgass. John Tyndall, berømt professor i fysikk ved Royal Institute i London, målte korrekt drivhuseffekten både til CO2 og vanndamp allerede for 160 år siden. Men kanskje ble han «lurt trill rundt av aktivister», han også?

I sin streben etter å avsløre «keiserens nye klær» når det gjelder klimaendringene, er jeg redd at det er Carl I. Hagen som virrer rundt «uten en tråd».

Sigmund Hanslien, Askim, oljegeolog og medlem i Besteforeldrenes klimaaksjon