Ber kommunene ta hytte-ansvar

Hyttebyen Sjusjøen: Ringsaker har over 7.000 jytter, og er med det Norges største hyttekommune. Nå roper klimaforsker alarm om utbyggingstakten av hytter i fjellheimen.

Hyttebyen Sjusjøen: Ringsaker har over 7.000 jytter, og er med det Norges største hyttekommune. Nå roper klimaforsker alarm om utbyggingstakten av hytter i fjellheimen. Foto:

Av

Hyttefolk vil så langt inn på fjellet de kommer, med vei, strøm og kloakk. – Det sier seg selv at landskapet taper, sier forsker Carlo All om tiltakende hytteutbygging, og ber hyttegale nordmenn – og kommuner – besinne seg.

DEL

Aall snakker om akselererende utbygging av høystandardhytter rundt omkring i Norge.

Tall fra SSB viser at i 2018 var det totale antallet hytter i Ringsaker kommune 7 108. Ringsaker er med det, kanskje ikke overraskende, Norges mest hytterike kommune.

Til sammenligning hadde Lillehammer kommune per 1. januar 2018, 1581 hytter. Men tallet er økende.

Skeptisk: Carlo All forsker på bærekraftig friluftsliv og konsekvenser av klimaendringer. Han oppfordrer norske kommuner til å besinne seg hva gjelder aggressiv hytteutbygging.

Skeptisk: Carlo All forsker på bærekraftig friluftsliv og konsekvenser av klimaendringer. Han oppfordrer norske kommuner til å besinne seg hva gjelder aggressiv hytteutbygging. Foto:


Nå ber klimaforskeren kommunene om å våge å tenke langsiktig.

– Å tenke lønnsomhet med et perspektiv på fem år kan bli veldig dyrt inn i framtida, sier Aall, og viser til den begynnende trenden at mindre hytte i elbil-avstand fra Oslo øker i verdi.

– I fremtiden vil det være helt nødvendig at det er kollektivløsninger til hytta. Noe annet er utenkelig, sier Aall til GD:

– Vidunderlig utvikling

I Ringsaker kommune er de strålende fornøyd med en hytteutvikling som går én vei, og det er oppover:

– Det er fantastiske tall, uttalte Jørn Strand, rådmann i Ringsaker, da tallene for antall nye hytter bygget i Ringsaker i 2017 ble lagt frem.

Tallet var 217 nybygde hytter bare det året, og sendte kommunen rett inn på en solid andreplass på lista over kommuner med størst fritidshus-aktivitet i Norge i 2017.

Ifølge Strand har hytteområdene i Ringsaker en stor betydning for kommunen. De bidrar til sysselsetting og stor økonomisk aktivitet når de er under utbygging, og også senere når de er tatt i bruk.

– Folk bruker hyttene langt mer nå enn før, og det bidrar positivt til omsetningen for våre håndverksbedrifter, tjenestenæringer samt handel- og servicebedrifter, uttalte rådmannen til GD i februar i år.

Nevnte Aall på sin side er mindre enig i Strands forståelse av lokal omsetning.

– Svært mange av disse hyttene bygges av importert arbeidskraft og importert tømmer. Jeg er usikker på hva slags inntekter kommunene egentlig får her, sier han. 

Økt aktivitet i Lillehammer

Til tross for at Ringsaker er i farta- er ikke utbyggingsaktiviteten i Lillehammer helt bort den heller.

Også Lillehammer også fått øyene opp for hytteglade nordmenns betalingsvilje. Stadig flere hytter er under utvikling, og korrespondansen mellom kommune og utbyggere går varm.

Men økt oppmerksomhet rundt konsekvenser av utbygging har sin effekt likevel.

Nylig satte politikerne i Lillehammer kommune ned foten for ytterligere nedbygging av myr i et hyttefelt på Nordseter, der utbygger allerede har fått ja til å bygge.

I oktober 2018 gjorde planutvalget i Lillehammer kommune det klart at det som var greit før, ikke er greit lenger: Myrområder i Lillehammer skal i mye større grad vernes og skjermes, enn hva som tidligere har vært tilfelle.

Mens planutvalgsmedlemmene fra AP, V og MDG var klare på at kommunen må sette tydelige bestemmelser når det gjelder myr, var høyrepolitikerne langt mer varsomme- og uttalte i GD at de var engstelige for at utbyggere skulle få inntrykk av at de ikke var interessert i utbygging. For det er ikke tilfelle:

– Vi må forsøke å finne måter å spare myra i stedet for å gi signaler om at vi ikke vil ha utbygging. Jeg er opptatt av at Lillehammer skal ha sin del av den store hyttebyggingen i distriktet, sa Morten Aune (H), i GD 18. oktober.

Nedbygging av norsk natur

De siste årene har debatten om hytteutbygginger i norske fjellkommuner rast. Et par dalfører lenger vest, i Hallingdal, har tidligere riksradvokat og dommer i Høyesterett, Georg Fredrik Rieber-Mohn, fått skikkelig fart på sakene etter at han gikk til frontalangrep på Flå kommune der han selv har hatt hytte i flere generasjoner.

Forbanna: Georg Fredrik Rieber-Mohn fortviler over utbygging i Flå kommune der han har kjempet mot hytteutbygging.

Forbanna: Georg Fredrik Rieber-Mohn fortviler over utbygging i Flå kommune der han har kjempet mot hytteutbygging. Foto:

– Omregulering og intensiv hytteutbygging uten kontroll og langsiktig tenkning mangler sidestykke, sier Rieber-Mohn og fortviler over det han mener er Flå kommunes manglende miljøkompetanse, og evne til å tenke langsiktig hva natur- og arealforvaltning angår, når de nå velger å bygge 200 høystandardhytter i et begrenset område.

Det er snakk om områder som har storfugl, elgstammer, forskjellig typer natur. De er ikke vernet på noen måte- men er et stykke vanlig, dog ikke mindre viktig, allmenn tilgjengelig natur.

– Det er et stort tap av vanlig norsk natur, sier han.

Rieber-Mohn er ikke den eneste som fortviler over aggressiv hytteutbygging som følger sin egne rytme.

– Er det slik, spør Knut Åstad Bråthen, redaktør av tidsskriftet Syn og Segn, og venstrepolitiker i Nord-Aurdal kommunestyre i Valdres, at det ikke er lokaldemokratiet og politikerne som styrer utviklingstakten i kommunen, men utbyggerne som lokker med nye arbeidsplasser, omsetning på butikken og penger i kommunekassa?

Nord-Aurdal er, ikke overraskende, også godt representert på lista over Norges mest hytteutbygde kommuner.

Bærekraftig friluftsliv

Aall er forsker ved Vestlandsforskning og har i mange år forsket på bærekraftig friluftsliv og turisme.

Han er ikke overrasket over Rieber Mohns fortvilelse, ei heller at en kommunepolitiker i en fjellbygd i Valdres synger ut sin fortvilelse.

For fjellet er i endring:

– Folk vil ha hytte så langt opp og inn på fjellet som mulig. De vil ha innlagt vann, vei til døra, strøm og kloakk. Global oppvarming gjør at skogen kryper oppover; og det gjør hytteutbyggerne også, sier han.

Men konsekvensene kan bli store om kommunen ikke planlegger godt nok eller langsiktig nok, sier Aall.

– Jeg er ikke enig i de som sier at større kommuner er en løsning på denne problematikken- med store enheter øker også arealet, og kommunen mister oversikten, sier han.

For folk vil fremdeles til fjells:

– Det er vitenskapelig bevist at mennesket liker utsikt og utsyn, sier Anders Bryn vee Universitetet i Oslo, som i mange år har forsket på skoggrenser og trærnes vandring oppover.

Riber-Mohn på sin side kan gjerne vandre rundt i skogen, og må ikke høyt til fjells. I avisa Nationen ble han tidligere i år fremstilt som en åndssnobb, og som en som ikke unner sine naboer hytte på fjellet.

– Det er synd den slags karakteristikker skal stå i veien for debatten. Jeg mener at det er fullstendig galt at man gir en eksklusiv råderett over naturen til de som lever nå. Det er kortsiktig politikk, sier han.

Han går så langt som å kalle dagens regjerings politikk et knefall for egennytten.

– Det er forbruk satt i system. Det er katastrofalt, uttalte han.

Begynner å haste

Leder i utvalg for plan og samfunnsutvikling i Lillehammer kommune, Terje Rønning, var nylig til stede på møtet om hytteutbyggingens fremtid i Lillehammer, Ringsaker og Øyer.

Han uttalte at kommunen anser seg som restriktive på utbygging opp mot fjellet på Nordseter, og ga lovnader om at Lillehammer skulle gå i dialog med Ringsaker om en felles regional plan.

– På generelt grunnlag kan jeg si at det er på tide for norske kommuner å få opp farten. Klimaendringene er her allerede og får potensielt store konsekvenser om man ikke forholder seg til det, sier Carlo Aall.

Klimaendringene og lokale konsekvenser

  • Julie Messel er frilansjournalist med erfaring fra lokal og nasjonal presse
  • Hun har fått støtte fra Fritt ord til å skrive en reportasjeserie om lokale konsekvenser av globale klimaendringer
  • På bestilling fra GD har Messel tatt for seg spørsmål knyttet til blant annet landbruk, biologisk mangfold og infrastruktur i vår region
  • Serien er i seks deler.

1) Ber kommunene ta hytte-ansvar

2) Karbonlagringens viktigste verktøy finnes på fjellet

3) Temperaturen i Mjøsa er steget med 1,5 grader på 46 år

4) Tregrensa trekker seg oppover

Artikkeltags