Klimaangst og oljeskam

Av
DEL

Leserinnlegg
Den egentlige årsaken til klimaangst er ikke det noen kaller «klimakrisen». Årsaken er at det – så langt – har vært umulig å bremse ned opphopingen av klimagassen CO2 i atmosfæren: Med stadig mer av denne klimagassen er det bare et spørsmål om tid, før det blir så store negative klimaendringer at det blir virkelig klimakrise!

Som nasjon tjener vi oss rike med å ta opp og eksportere veldig mye jordolje. At vi med dette «bidrar» til CO2-utslipp i andre land, oppfatter noen som oljeskam. Det er i stor grad etterspørselen og i liten grad tilbudet, som bestemmer hvor mye olje som tas opp og brennes. Dermed er oljeskammen i stor grad global og i liten grad nasjonal.

Det er neppe umulig å stanse opphopingen av CO2 i atmosfæren; men mye tyder på at dette vil ta lang tid: Så lang tid at CO2-innholdet i atmosfæren vil «flate ut» om ca. 50 år, og ved ca. 500 p.p.m.? Med noe mer energi i det globale klimasystemet, blir det vel et mer «dramatisk» klima: Uttørking der klimaet er relativt tørt, større flommer der klimaet er relativt fuktig, og enda sterkere orkaner enn den som nylig raserte bebyggelse på øyer sørøst for USA?

Noen – som kan kalles teknologioptimister – «skryter» av hvor billig solenergi og vindkraft nå holder på å bli. De gir det inntrykket at drastisk omlegging fra «fossil» til utslippsfri energi nå er «like om hjørnet». De overser da at energiforsyning basert på sol og/eller vind må omfatte lagring av temmelig mye energi, til tidsrom når sola er under horisonten eller bak skydekke, og vinden er svak. Lagring av mye elektrisk energi i digre batterier blir temmelig dyr. Lagring som vann med stillingsenergi i høytliggende bassenger blir relativt billig; men Norge er ett av få land som har gode muligheter for det.

Klimaangst kan «kureres» med langsiktige og modige politiske beslutninger, som er nødvendige for å kunne bremse ned CO2-utslippene. Oljeskam kan «kureres» med å investere oljemilliarder i tiltak mot uttørking og flommer, i fattige land som ikke klarer å finansiere slike tiltak på egenhånd.

«Indian Rivers interlink Project» er storslått plan for bedre fordeling av vannet i India, som «står i stampe» fordi den mangler finansiering. Etter nedsmelting av breene i Himalaya og Karakoram, blir det vel alvorlig vannkrise i både Pakistan og den vestligste delen av India. Derfor bør nok den nevnte nasjonale vannplanen erstattes med en flernasjonal plan, med overføring av mye vann fra Nepal både til den tørre indiske delstaten Rajasthan og til Pakistan. Med å ta noe vann fra sideelver til Ganges vestover, vil elveflommene i Bangladesh dempes tilsvarende.

Jo Heringstad, pensjonert skogingeniør, Ås

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags