Gå til sidens hovedinnhold

Klimaet «krever» kostbare konstruksjoner

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Kjetil Vangløkken fra Hamar fungerer som koordinator for MDG i Innlandet. Han er vel «sint ung mann»; for han har skrevet et innlegg i GD, som viser at han er «sint» på den norske olje- og gassutvinningen, som angivelig «ødelegger» klimaet!

Oljeletingen på norsk kontinentalsokkel har ført til funn av veldig mye naturgass: Så mye at bruk av britisk og norsk gass til kraftproduksjon i Storbritannia har erstattet storparten av de kullfyrte kraftverkene der, som var «utslippsverstinger»!

Norge eksporterer mye naturgass også til Tyskland; men det store industrilandet «mangler» egen naturgass, og importen av gass fra Norge og fra Russland rekker ikke til så mye utfasing av kullkraft der som i Storbritannia.

Dette dels fordi norske politikere uheldigvis valgte å bygge LNG-anlegg ved Hammerfest, for å få i gang oljeutvinning på Snøhvit-feltet på Tromsøflaket: De burde valgt grov gassrørledning fra Tromsøflaket, på land til Bottenvika, og i Østersjøen videre sørover til Tyskland. Den ville blitt lang; men ikke så lang som ledningene Nord Stream 1 og 2, fra langt øst i Russland, og i Finskebukta og Østersjøen til Tyskland.

I både vestlig norsk del og østlig russisk del av Barentshavet er det – så langt – funnet relativt lite olje, og relativt mye gass. Da er det rimelig å anta at det – med ytterligere oljeleting – vil finnes enda noe mer gass der, så det blir grunnlag for grov norsk gassrørledning fra det havet til Tyskland.

Storbritannia har som nevnt kommet langt med sin omlegging fra kullkraft til gasskraft, og satser nå på omlegging til vindkraft: Doggerbank er 17600 kv.km stor og ekstra grunn del av Nordsjøen, med storparten på britisk sokkel. Der kan det være plass til ti tusen bunnfaste vindturbiner, som ny kraftforsyning til både England og Tyskland!

I stort nyhetsoppslag i Aftenposten (27. mai) er det nevnt at kraftkabelen som er lagt mellom Sirdal i Agder og Tyskland kostet 18 milliarder kroner. Det er ikke nevnt at den fungerer (indirekte) som klimatiltak; men uttrykket «helt ustyrlig» er brukt om produksjonen av sol- og vindkraft i andre land ved Nordsjøen, som styres av vær og vind. Nå legges det enda lengre 1400 MW kabel mellom Suldal i Rogaland og England.

Et tredje slikt prosjekt – NorthConnect mellom Hardanger og Skottland – er utsatt på ubestemt tid. Med mye vindkraftutbygging ute på Doggerbank, bør nok kraftkabel ut gjennom Hardanger-fjorden legges sørover til én av flere kabelsentraler på plattformer på Doggerbank, heller enn vestover til Skottland. Da må prosjektet NorthConnect flyttes nordover, og antakelig til Nordfjord.

Det var mye strid om vannkraftutbygging i Breheimen. Det ble to kraftverk i Jostedal, og vern av alle de tre vassdragene i Stryn. Det lavtliggende Strynevatnet er velegnet som inntaksbasseng, for pumping via Sygneskardvatnet opp til det eksisterende høytliggende magasinet i Kupevatnet, som kan utvides.

To store pumpekraftverk i Stryn vil komme i et vassdrag som ble vernet i 1993. Slike konstruksjoner der, for å jevne ut temmelig ujevn produksjon av vindkraft på Shetland og i Skottland, blir altså kostbare også som naturinngrep.

Jo Heringstad, Ås