Gå til sidens hovedinnhold

Klimaet og alternativ virkelighet

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


FNs klimarapport slår fast som et ubestridt faktum at global temperatur øker og at det skyldes oss. Endringene er omfattende, raske og blir stadig mer intense. Disse endringene er uten sidestykke på tusenvis av år. Hetebølger og ekstremnedbør er nå kraftigere og skjer oftere. Faren for tørke, skogbrann og flommer har økt, og de tropiske syklonene har blitt sterkere.

Dette er en utvikling klimaforskerne har advart mot siden 1980-tallet. Likevel konstruerer Arnt Orskaug sin egen alternative virkelighet og konkluderer i et innlegg i GD 16.09.21 at «deres [klimaforskernes] spådommer ... har alltid gått i vasken». I tillegg kommer han med andre udokumenterte påstander som ikke bør få stå uimotsagt.

Global temperaturutvikling er i godt samsvar med tidligere klimamodeller. Den første relativt komplette modellen fra 1981 (Hansen et al.) underestimerte varmetrenden 1970–2020 med 20 %, mens den siste fra FNs klimapanel fra 2013 overestimerte trenden med 9 % (dvs. 0,145 og 0,196 grader C/tiår sammenlignet med faktisk målt 0,18 grader C/tiår). Reelle data viser altså at Orskaugs påstand ikke stemmer.

Så bruker han begrepet «dommedag» som forskerne visstnok nå har forskjøvet med 100 år. Jeg finner ingen beskrivelse av «dommedag» verken i FNs rapport eller i fagartikler, og vet ikke hvilke krav Orskaug stiller for en slik tilstand. Men det er godt mulig at de som ble rammet av enorme skogbranner i Australia og California, dramatiske flommer i Vest-Europa og Kina, og kraftige orkaner som nær utslettet bosettingen på Bahamas og Grand Isle de siste par årene, ville finne «dommedag» som enn god beskrivelse på disse.

Vanndamp er den dominante såkalte drivhusgassen, skriver Orskaug. Han burde også ha fått med seg at CO2 er en drivhusgass som har lang levetid i atmosfæren, mens vanndamp har kort levetid og mengden svinger raskt med temperaturen. En varm soldag fulgt av en kald høstnatt og dogg på marken demonstrerer det. Vanndamp forsterker de endringene som andre temperaturdrivere, for eksempel CO2, forårsaker. Det er en viktig årsak til at selv en relativt liten endring i CO2 får såpass stor effekt.

Til slutt hevder Orskaug at «det må være noe annet enn CO2 fra kull, olje og gass som får CO₂-nivået til å stige», ettersom CO2 fortsatte å stige på tross av pandemien. Fallet i forbruk av kull og olje fra 2019 til 2020 var hhv. 4 % og 9 %, altså tilbake omtrent på 2014-nivå. Dessuten har klimaendringene ført til rekordartede skogbranner, i Australia, USA, Sibir og Europa, som også har sluppet ut store mengder CO2 og supplert våre direkte utslipp. Så det er ingen grunn til at nedstengningene skulle vises igjen på CO2-veksten.

«Vi vet for lite til å si noe bestemt om den globale klimautviklingen fram i tid» sier Orskaug. Det er åpenbart. Men for å lære mer kan han starte med å lese FNs klimarapport og eventuelt følge opp noen av de hundrevis med referanser til fagartikler den bygger på.

Sigmund Hanslien, oljegeolog og medlem i Besteforeldrenes klimaaksjon, Askim