Gå til sidens hovedinnhold

Klimaforskere er ikke lenger dommedagsprofeter

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I virkelig moderne samfunn er enorm mengde informasjon av ymse slag og kvalitet tilgjengelig. Da er det vanskelig å orientere seg, og lett å havne i en av to «grøfter»: De som er naive og tror på alt de leser eller hører havner i én «grøft». De som er mistenksomme – og tror de ser svindel og bedrag over alt – havner i den andre «grøfta»!

Helge Rud har svært kritisk holdning til FNs klimapanel, som han har vist med flere innlegg i GD. Men værmodellene har ikke bare noen timers gyldighet, når meteorologer mandag kveld kan vise fram værkart for kommende helg, som oftest er noenlunde riktige!

At avgassen CO2 har klimavirkning er ikke et moderne påfunn: Den svenske vitenskapsmannen Svante Arrhenius prøvde å finne årsaker til vekslingen mellom istider og varmetider i Nord-Europa allerede på 1800-tallet. Han kom til at 50 % økning av atmosfærens CO2-innhold ville «gi» 3,4 grader global temperaturstigning. Da undervurderte han nok den store tregheten som er i det globale klimasystemet.

Det trengs ufattelig stor energimengde, for å varme opp de enorme vannmengdene i verdenshavene bare én grad. Dette er årsaken til at vel 9/10 av det globale varmeoverskuddet nå går med til nettopp oppvarming av havvann. Oppvarming av havvann vil likevel – smått om senn – redusere verdenshavene som «kuldemagasiner», så langsomt voksende andel av langsomt voksende globalt varmeoverskudd vil gå til annen oppvarming: Det vil si oppvarming av atmosfæren og landområdene.

Også mange klimaforskere på 1900-tallet undervurderte verdenshavene som stabiliserende del av det globale klimasystemet, så «drivhuseffekten» av CO2 i atmosfæren ble overvurdert. Etter noen tiår med «prøving og feiling» har klimaforskerne kommet mye nærmere sannheten om det globale klimasystemet: Nå er de ikke lengre «dommedagsprofeter». Nå advarer de mot klimaendringer som er langsomme; men som i løpet av dette århundret kan bli temmelig problematiske; for menneskeheten generelt og spesielt for lavtliggende byer!

Jo Heringstad, Ås