Vi som er unge kan ikke vente til vi er ferdig utdannet før vi bidrar i klimakampen, men må inkluderes mye mer aktivt enn vi blir i dag.

Dette fikk vi heldigvis muligheten til da vi deltok på et møte om den globale utdanningssituasjonen på Lillehammer tirsdag 30. mai. Utenriksdepartementet inviterte flere fra sivilsamfunnet til et seminar om sammenhengen mellom klima og utdanning.

Klimakrisen utgjør en trussel mot utdanning, og dermed også likestilling. Dette var vårt hovedbudskap til utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim under konferansen.

Det er ikke hver dag vi får muligheten til å snakke rett til en statsråd.

Jeg og flere unge fra forskjellige steder i verden jobber på ulike måter med å formidle hvilken innvirkning klimaendringene har på retten til utdanning, og hvordan utdanning kan hjelpe oss med å bekjempe konsekvensene av den pågående klimakrisen.

Ekstremvær på grunn av klimaendringer forstyrrer skolegangen til nesten 40 millioner barn hvert år. Klimakatastrofer ødelegger for utdannelse fordi skoler blir stengt, bebyggelse blir rasert og hele samfunn blir tvunget til å flytte på seg.

Men effektene rammer skjevt. Jenter er ofte de første som går sultne og de første som blir tatt ut av skolen i krisetider på grunn av kjønnsnormer i lokalsamfunn. Klimakrisen utgjør dermed en trussel mot global likestilling.

I tillegg er sammenhengen mellom klimaendringer og utdanning tydelig. Mangel på kunnskap fører til dårlige beslutninger knyttet til klimautfordringer. Klimaendringer og ekstremvær forstyrrer utdanning. Forskning viser at hvert ekstra år med skolegang for jenter fører til betydelige forbedringer i et lands evne til å håndtere klimarelaterte katastrofer.

Derfor er det viktig å satse på utdanning for alle.

Blant annet bør utdanningsinstitusjoner helt fra grunnskolen satse på fag som klimaendringer og bærekraft. På denne måten vil man fra en ung alder øke forståelsen for utfordringene og inspirere unge til å komme opp med løsninger.

Jeg opplevde å bli tatt på alvor og følte at ungdommens stemme ble verdsatt under møtet. Utviklingsministeren påpekte på samme måte som oss at jenter og kvinner rammes hardest i kriser.

Det jeg likte særlig godt, var hvordan fokuset var på konkrete handlinger og hvordan oppnå resultater. Det er lett å enes om hvor viktig utdanning er for så mangt, men vanskeligere å si hva en faktisk har tenkt å gjøre med saken.

I en pause kom en av de andre unge som deltok på arrangementet bort til meg og snakket om hvor fint det var at ungdommen her i Norge ble inkludert. Hun sa at hun ble inspirert og hadde lyst til å organisere noe lignende hjemme i Jemen. Ungdomsmedvirkning er altså ikke en selvfølge.

Det er fint at de som tar beslutninger lytter til våre anbefalinger, aktivt engasjerer seg med oss som likeverdige partnere og setter i gang konkrete tiltak for å sørge for at kunnskap om klimaendringer tas inn våre i utdanningssystemer.

Vi må samarbeide for å løse utdanningsutfordringene som følger av klimaendringer og fordrivelse. For å få til det er det avgjørende at barn og unge er med i diskusjonene. Det er tross alt vi som skal leve med konsekvensene og finne løsningene på klimautfordringene.

Å bli lyttet til og hørt er viktig, hvis vi skal lykkes i arbeidet vårt.

Tyra Holmen, juniorrådgiver utdanning, Ungdommens rettighetsorgan (URO), Plan International Norge