Gå til sidens hovedinnhold

Klimapolitikken er økonomisk selvmord for vår rike velferdsstat

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Når det gjelder det overdøvende maset om klimakrise, så sier jeg som minister Tina Bru nylig; nå er det faen meg nok. Bru siktet til trakassering på nettet av MDG-damen Marie Lan. Jeg sikter til den massive propagandaen for klimadoktrinen som har vokst voldsomt utover 2000-tallet. Klimamakta har tatt nakkegrep på styre og stell her i landet – også media. Skjønte GD, at dersom de skulle slippe til Carl I. Hagen om klima nylig, så måtte de følge opp med både en redaksjonell sak over to sider pluss en leder til motsvar, for ikke å få bråk?

Sandefjords Blad og Tønsbergs Blad slapp til en helsides annonse fra organisasjonen Klimarealistene vinteren 2020. Det utløste harme fra tidligere ansatt i klimaorganisasjonen Zero og nå stortingsrepresentant for Vestfold Høyre Lene Camilla Westergaard-Halle. Det ble et skikkelig rabalder. Redaktørene i de nevnt avisene måtte krype til korset i etterkant og gi damen førsteside og redaksjonell omtale, hvor hun skjente på avisene og uttrykte sin forakt for Klimarealistene. Slik har medieklimaet blitt i dag.

Ille nok er også den praktiske politikken som klimamakta har skremt politikerne til å innføre. Klimapolitikken koster statskassa et økende antall milliarder år for år. Milliarder til internasjonale klimafond, elektrifisering av offshore og eltransport til lands og langs kysten. Jens hadde sin månelanding på Mongstad som krasjet. Erna vil gjennomføre en marslanding – CO₂-fangst og lagring – som vil koste mange flere milliarder enn månelandingen til Jens. En skam er rovdriften på fornybare energikilder. Vindparkutbyggingene er i gang med å rasere store utmarksarealene i Norge. Naturvernere og lokalbefolkning protesterer desperat mot monsterturbinene. Mot vindkraftprofitørene og lokalpolitikere som har latt seg lokke av profitørene. Bare vent til protestbråket fra de samme starter, når vannkraftbransjen skal tyne mer ut av våre vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) mente 24. oktober 2020 i Aftenposten på nett, at elproduksjonen fra norsk vannkraft kan økes med hele 17 prosent. NVE sier på sin nettside, at det skal skje ved modernisering, utnytte fallhøydene bedre og få mer vann gjennom såkalte takrennetunneler.

I tillegg har våre politikere gitt fra seg norsk industri sitt naturgitte fortrinn som har vært nyttet i over hundre år, billig elkraft. Fossekrafta som gjorde det mulig å bygge og drive en norsk eksportindustri på 1900-tallet. Det har de gjort gjennom ufordelaktige avtaler for Norge med EU og strømkabler dit, slik at norske strømpriser kommer opp på EU-nivå. Slik har de sagt «Morna, norsk industri». Klima-Merkel har satset på solceller i Sør-Tyskland og vindmøller i Nord-Tyskland. I vindstille netter så sier det seg selv, at Tyskland får elunderskudd. Da skal Tyskland velsignes med bl.a. norsk elkraft, utjevnings-/balansekraft. Enkelte norske politiker har til og med kalt dette for solidaritet. Slike politikere klarer ikke å skille mellom handel med EU og bistand. Ikke nok med dette, så vil MDG, SV og Rødt pluss ungdomspartier i de store partiene ha stoppet norsk såkalte fossilbransje så fort som bare det. Dette til tross for, at en fjerdedel av statsbudsjettet kommer fra olje og gass. Dersom en kutter statsbudsjettet med en fjerdedel, så er det å kalle for et nasjonalt økonomisk selvmord for vår rike velferdsstat.

Arnt Orskaug, Lillehammer