Gå til sidens hovedinnhold

Kom deg ut. Til bygda!

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ut på tur aldri sur – sa moren til ungdommene og sendte de ut. Til New York, Rio, Tokyo. Amerika eller helst hele verden rundt: «Det er viktig å oppleve noe annet».

Når GD tematiserer aleneboende menn på bygda varierer graden av tabloid nivå, det meste kunne stått i Kvinner og klær eller VG. Her og der skinner noen velmente distriktspolitiske tanker igjennom. Det inviterer i hvert fall til synsing, kommentarer og klikk (Ordet «sexolog» i overskriften førte nok sikkert til klikkorgasmer i noen timer) – debatt er jo i utgangspunkt bra, eller?

Selv om GD prøver å belyse forskjellige perspektiver har denne overfladiske måten å formidle verden på en tendens til å forsterke fordommer og inngrodde holdninger. For eksempel påstanden om at det å «komme seg ut» er selve nøkkelen til suksess i livet.

Bra for meg – så mange ganger jeg har «kommet meg ut»! Fra småbyen til storbyen, fra storbyen til en annen by – til et annet land, et annet språk – helt til jeg nevner at jeg nå er stolt over å få lov å være del av et bygdesamfunn og over å ha en dialekt (som jeg så absolutt ikke behersker perfekt, men som jeg elsker å både lytte til og snakke/ eller bør jeg si «synge» selv). For der taper jeg suksesspoeng, sant? Det tyder på at jeg er altfor høyt utdannet til å ha landet på bygda, i Vågå – der andre kvinner som kommer langveis fra bare svipper innom, ikke forstår noen ting og få spalteplass i VG for å skryte på seg å kunne bedømme livet i Vågå.

Jeg møtte de som ikke kom seg ut. På klassetreff, 30 år etter endt skolegang. Overraskende nok var de ikke tilbakestående – som også jeg trodde – for jeg hadde jo kommet meg ut. Nei, de var full av erfaring, historier, intelligente, humørfulle – selv om de «bare» hadde tatt fagutdanning i småbyen vår. Det jeg ikke fortalte var at jeg bare så vidt hadde klart å forlate fødestedet mitt – storbyen Frankfurt skremte vettet av meg. Den stjernen jeg skulle bli der krøp slukøret hjem etter to uker og lovde dyrt og hellig å ta seg jobb for å ikke sitte hjemme. Så mye erfaring og lærdom som fulgte med jobbene som kasserer på de tre forskjellige varehusene jeg jobbet i!

«Kom deg ut» er jo et synonym for «nå er skolegangen over, men du har fortsatt mye å lære». Vel, læring skjer på mange arenaer. Intelligensen øker ikke proporsjonal med avstanden fra fødestedet. Det kan være naboens håndverksbedrift som åpner en helt ny verden. Det kan være personlige skjebner som knytter en til hjemstedet som er like lærerikt og krevende som en verdensomseiling. Det kan være familiebedriften som en ung person skal vokse inn i (som bedriftseier må du uansett hele tiden oppdatere deg og besøke andre, det er ikke sagt at dette må skje FØR du overtar bedriften). Det er ingen selvfølge at en som flytter ut og gifter seg med den første kjæresten i studentbyen får så mye mer livserfaring enn en som etablerer seg i bygda som ung. Hvor mye livserfaring mangler det ikke meg som aldri har fått barn?

Jo, det var viktig for kvinnefrigjøringen at kvinner fikk like rettigheter på å flytte på seg og velge utdanning. Men når det blir slik at vi som har fått utdanning kommer tilbake og ser ned på kvinnene som har født en masse unger i mellomtiden og kanskje valgt å ta mannens etternavn – da har vi ikke fortjent den utdanningen vi fikk. Da er vi mobbere.

Etter pandemien og med store utfordringer knyttet til å nå Parisavtalens klimamål er oppfordringen til å komme seg ut ikke fullt så uskyldig lenger: Skal vi fortsette der vi slapp? Hvor mye erfaring fikk man egentlig i 2019 av å reise rundt den så globaliserte verden, der både eksotiske opplevelser og mamma til slutt bare var et tastetrykk unna? Det var jo ikke akkurat små Amundsens som kom tilbake etter utenlandsturen?

Kan vi starte å snakke om miljøgevinsten med å holde seg nærmere hjemme? Hva med å få bedre utdanningstilbud til distriktene? Å ta hele Norge i bruk fungerer ikke uten å etablere bedre møteplasser. Er det ikke høyere utdanning i distriktene – da blir det heller ikke møteplasser mellom de som tar høyere utdanning og de som tar fagutdanninger. Men det fører til at noen plutselig tror vi damer velger menn etter utdanning. Som om seksualdriften blir borte med doktorgrad.

Med høyere utdanning i hvert «høl» (som bygdene ble betegnet som i et annet leserbrev) vil forflyttingen skje begge veier – noen ville flytte fra byen til bygda for å velge presis den ene utdanningen der og andre ville flytte fra bygda som i dag. Jeg har selv vært med å bygd opp et desentralt studietilbud på en småby i Tyskland og har erfart hva det betyr å få en haug med dramastudenter som innbyggere inn i et konservativt borgerlig miljø.

Før det kanskje en vakker dag blir et styrket regionsenter med høyere utdanning og campus på Otta, er det gledelig å se at unge kvinner flytter til dalen og starter spennende prosjekter både innenfor digitale jobber, innenfor reiseliv og grønnsaksdyrking. Andre kvinner flytter til bygda av den grunn «at det er kule folk her». Jeg kunne ikke vært mer enig!

Karola Wenzel, leder for Bygdalista for tverrpolitisk samarbeid i Vågå

Les også

Sondre (34) er en av mange døler på Tinder: – Det har vært et helvetes mas!

Les også

Erling (26) har verken fagbrev eller studiekompetanse: – Læreren sa at jeg var for smart til å bli gårdbruker

Les også

Jostein (48) bor alene: – Vanskelig å finne ei dame som ikke vil ha barn

Les også

Audun (45) bor alene: – Det blei litt mye pizza og pølser en stund

Les også

Sexologens råd: – Noen menn sikter langt over sitt nivå

Les også

– Det holder ikke at du er en ålreit fyr