Gå til sidens hovedinnhold

Kom dere ut dit hvor dere hører hjemme, damer!

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.


Det ligger i genene til menn å dra på jakt, men for kvinner er det mer naturlig å passe hus og barn. Hvor ofte har vi ikke hørt lignende? Forskjellen på menn og kvinner har generasjon etter generasjon blitt forklart med 9000 år gammel historie. Helt tilbake i steinalderen, da menn dro ut på jakt, mens kvinner passet på barna og sanket mat i nærheten av boplassen.

Jeg har aldri følt noen trang til å holde meg til huset. Jeg liker verken å vaske, lage mat eller plukke bær. Forsøkene på å få til kjøkkenhagen jeg sikkert burde hatt, har ikke endt i annet enn noen vasne kvister med mugg. Jeg er rett og slett ikke noe godt husmoremne for en mann som synes det behagelig at kvinnen sørger for stjerneklare vinduer og brettekanter. Ja, jeg vil helst være med barna mine, men jeg vil ha dem med ut på tur. Kjenne frisk fjelluft fylle nesen framfor lukten av Jif. Urkraften fra fjellet kaller, ikke støvsugeren. Jeg vil ut og kjenne adrenalinet bruse fra et sykkelsete, akkurat slik jegere kjenner da de sikter på et dyr. Og jeg er ikke alene om det.

Likevel lever stereotypiske forestillinger om kjønnsrollene i beste velgående. Kvinner tar seg av husarbeidet inne, mens mennene sendes ut for å klippe gress og måke snø. Litt nærmere skogen og fjellet, der de historisk hører hjemme. Mammaer passer barna, mens mennene drar på helgetur. For slik er det jo bare. Det ligger jo i genene til mannfolka å dra på jakt.

Forskning viser at det hele bare kan være noe vås. Fortellinger fra steinalderen som har blitt fortalt i skolen og av foreldre år etter år. Myter som har blitt til sosialt aksepterte virkeligheter.

For et år siden sprakk nyheten. Arkeolog Randall Haas ved Universitetet i California og teamet hans fant en steinaldergrav i Peru. Der lå det en storviltjeger. Store mengder våpen og utstyr tydet på at dette var en storkar. Men jegeren viste seg å være en kvinne! Var kvinnene i Andesfjellene unike?

Forskerne undersøkte graver i både Sør- og Nord-Amerika. Funnene avdekker at mellom 30–50 prosent av jegerne i steinalderen kan ha vært kvinner. Lignende funn er gjort i Europa og i Sverige. Selv om funnene ikke gir svar med to streker under, vet historikere at jaktvåpen var personlig utstyr.

Selv om kvinner kan ha følt seg og levd som menn helt tilbake i steinalderen, viser funnene at det å gå på jakt kan ligge like mye i genene til kvinner som menn.

Heldigvis blir kvinner som går på jakt i ordets rette forstand også flere. Selv om det i Innlandet er registrert mer enn fire ganger så mange mannlige jegere, er andelen kvinnelige jegere på veg opp her i landet. Statistisk sentralbyrå sine ferskeste tall fra utgangen av jaktåret 2020/2021 viser at andelen kvinnelige jegere er nesten dobbelt så høy som for 20 år siden. De siste årene har flere unge kvinner tatt grepet om børsa. Det sosiale ved jakten er for mange viktig.

Lørdag starter elgjakta. Den bør ikke være forbeholdt menn. Både kvinner og menn bør heie fram enda flere kvinnelige jegere. Sett vaskebøtta tilbake igjen i skapet og sleng geværet eller kun ryggsekken over skuldrene. På vegen kan vi like gjerne legge vekk ordet husmor. Vi kvinner har også en naturlig trang etter å oppsøke fjellets frihet, enten om vi er jegere eller ikke. Kjenne rød lyng knase under føttene våre. Der ute hvor vi hører like mye hjemme som menn.

Kathrine Lunde Solbraa

Kommentator i GD