Gå til sidens hovedinnhold

Kommunen har stor kapitaltilgang

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Alle kommuner får overføringer fra staten til å ivareta kommunale lovpålagte tjenester. Mange kommuner, også i vårt distrikt, har i tillegg kapitalinntekter fra blant annet eierskap i kraftselskap. For Lillehammer sin del får de utbytte fra sitt eierskap i Eidsiva. Slikt utbytte ble innført allerede i 1996 mens eierskapet da var i Lillehammer og Gausdal Energiverk (LGE).

I 1999 var LGE sentral i å etablere Eidsiva, og utbytteordningen ble derfor videreført dit. Utbyttet begynte beskjedent, men vokste fort. For Lillehammers del ble det i 2020 mottatt hele 65 mill.kr.

Da ordningen med utbytte ble etablert var det utbredt forståelse for at disse pengene primært skulle brukes til å finansiere utviklingsprosjekter som det normalt ikke er plass til i det ordinære kommunale regnskapet.

Hva disse utbyttene brukes til fortelles det imidlertid lite om fra kommunen. Til stadighet blir vi imidlertid fortalt, både fra politisk og administrativt hold, at kommunen må spare inn på kommunale tjenester. Og det er ikke midler til lyspærer i byens gatelys. Selv med de store utbyttene på årlige 10-talls millioner fra Eidsiva, er det for meg uforståelig at ikke kommunen klarer å levere bedre.

Nå har kommunen vært så heldige at de på initiativ fra kunstmuseet har fått seg forelagt et framtidsretta prosjekt om kunsthall på Stortorget. Med alle utbyttemillionene ville det være å vente at kommunen viste begeistring for prosjektet og gladelig ville bruke kr 400.000 for å legge til rette og sikre at prosjektet blir videreført. For meg er det åpenbart at kommunen har kapital til å gjennomføre framtidsrettede investeringer som vil være med på å utvikle byen, slik vi har mange eksempler på fra tidligere. Uten utviklingsprosjekter vil byen forvitre over tid og det er ingen tjent med.

En kunsthall på Stortorget vil kunne videreføre kunstmuseets framtredende verdi for byen og det er nedslående å registrere at den politiske opposisjon ikke evner å se det positive og framtidsrettede som dette prosjektet vil være.

Det er selvsagt forståelig og kjærkomment at kraftpenger som kommer fra Eidsiva, blir brukt over kommunebudsjettet til ordinære lovpålagte oppgaver. Men faren med det er at det kan føre til ineffektivitet. Ikke alle kommuner er så heldige at de får store summer i utbytte fra kraftselskap. De må derfor klare den kommunale driften med de statlige midlene de får.

I respekt for og takknemlighet over de store årlige utbyttene som kommer fra Eidsiva, kunne vi ønske at kommunen viste en form for begeistring og fortalte hva pengene går til. Det er nedslående at det bare er snakk om å få mer midler fra staten og negative omtaler over hvor dårlig mange forhold er. I stedet for å snakke kommunen ned, skulle kraftmillionene heller stimulere til positiv holdning og omtale.

Med de høye kraftprisene det har vært nå i 2021 kan Lillehammer kommune også i år regne med at det kommer et betydelig utbytte med mange 10-talls millioner kroner. Det skal bli interessant å se hva de blir brukt til.

Gunner Myhren, Lillehammer, tidligere energidirektør