Kommuneøkonomi, fra vondt til verre

Av
DEL

LESERINNLEGG

Denne uka har vi fått presentert og skal godkjenne regnskapstallene for 2019. Resultatet var forutsigbart. Alle tre hovedindikatorene, netto lånegjeld, driftsresultat og disposisjonsfond utvikler seg videre i negativ retning.

Og mer kommer, – 2020 blir enda mer utfordrende, noe det politiske flertallet lukker øynene for. Her må et samlet politisk båtmannskap, eller i det minste flertallet ta ansvar for en ny kurs videre.

Lillehammer kommune har 1932 årsverk fordelt på 2 382 ansatte med fagkunnskap og kompetanse på alle sine ansvarsområder. Vi finner også 33 ansatte på Økonomienheten og på Økonomisk planlegging og analyse. Og på toppen i styringspyramiden har vi kommunedirektørens stab.

Det er dette fagmiljøet som legger opp kommunebudsjettene. Vi politikere pirker bare litt i fernissen på disse budsjettene og flytter noen få symbolmillioner, uten at vi egentlig vet om totaleffekten. For utviklingen etter 2020 har dette dessverre ført oss inn i et enda større uføre.

Det legges opp til overforbruk og låneopptak samtidig som det gis «lydløse signal» om at dette vil gå galt fra kommunedirektøren. Oppfølgeren fra Kontrollutvalg og politikere er at måltallene for en bærekraftig kommuneøkonomi ikke er nådd. Og her stopper det, sammen med de nødvendige tiltakene. Vi er kommet 5 måneder. inn i 2020, det vedtatte kommunebudsjettet som ikke var forankret i realiteter sprekker, uavhengig av Covid-19. Tiltak som skulle iverksettes for å oppfylle budsjettet er satt på vent. Ja, det er også positiv utvikling på områder, men hovedtrenden er og blir negativ.

Staten skal dekke opp for kommunen ekstrakostnader med Covid-19, men vi kan ikke bruke dette i alle sammenhenger. Inntektene på skatt og formue fra næringsliv og lønnsmottakere vil falle dramatisk i 2020. For kommunen utgjør disse inntektene opp mot 1000 millioner totalt, før de statlige overføringene. Staten kompenserer ikke for lavere sysselsetting og redusert aktivitet i næringslivet.

Det må derfor iverksettes tiltak nå for en økonomisk utvikling vi allerede vet om.

Det er kommunedirektørens ansvar og gi politikerne de gode anbefalinger og råd for å møte denne situasjonen. Det er hans stab som sitter med den økonomiske innsikten og som har kompetansen. Vi politikere er lydhøre og vil i all hovedsak bifalle alle tiltak som er nødvendige for å møte utfordringene. I dette ligger også at de lovpålagte oppgaver i sektor Helse- omsorg og Skole må ha prioritet.

Dette arbeidet må iverksettes omgående og innebærer at nødbremsene må aktiveres. Det finnes ingen sommerferie som unntar oss fra slike oppgaver. Dersom dette ikke skjer vil det bli en ubehagelig framtid for Lillehammers innbyggere. Det er vi politikere som har ansvaret for å instruere kommunedirektøren og da må det politiske flertallet stå bak.

Min ene stemme blant de 46 andre i kommunestyret hjelper ikke, selv om jeg brøler av full hals.

Ola E. Skrautvol, Lillehammer, kommunestyrerep. (Sp)


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags