Kommuneøkonomien er vårt eget ansvar

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Politikerne på Stortinget og i Regjeringen lover mer enn de kan holde og det er lokale politikere som blir sittende med ansvaret for å innfri disse tomme løftene. Dette er ordfører Trosholmens forklaring på hvorfor kommuneøkonomien i Lillehammer nå er så dårlig at man må kutte minst 124 millioner.

Ingen sitter med den fulle sannheten om hvorfor det er dårlig økonomien i kommunen. Ifølge Lars-Erik Borge professor ved NTNU og leder i TBU er det mange ulike faktorer som påvirker kommuneøkonomien. Det er ikke bare rammevilkårene som Regjeringen og Storting legger opp til som har betydning. Det er et sammensatt bilde og ikke lett å dekomponere de ulike faktorene, sier Borge.

At årsaken til denne situasjonen alene skyldes manglende overføringer fra regjeringen vil neppe bestå en faktasjekk. Handlefriheten påvirkes også av lånegjelden og denne har økt dramatisk de siste årene. Gjelden i Lillehammer utgjør nå 108% av sum driftsinntekter, mens målet er inntil 75%. Alle økonomiske hovedindikatorer; driftsresultat, netto lånegjeld og disposisjonsfond forverret seg i 2019 og trenden fortsetter i 2020.
Kommunedirektøren sier i klartekst at økonomien ikke er bærekraftig og opposisjonspartiene er samstemte i dette.
Likevel uttrykker posisjonspartiene på Folkemøtet den 1.10 at det ikke er noen krise i økonomien.

Hvordan skal vi få til en nødvendig omstilling og innovasjon sammen med dyktige ansatte i kommunen når det presenteres et så motstridende situasjonsbilde?
Nettopp denne bekymringen ga også professor Rolf Rønning uttrykk for ved at det måtte ligge en samstemt realitetsoppfatning til grunn for den helt nødvendige omstillingsprosessen som nå må gjennomføres. Rønning kunne berolige oss med at han hadde vært, og er med på en tilsvarende omstillingsprosess i Søndre Land kommune der kostnadene var tatt ned med hele 20%, uten at tjenestetilbudet ble redusert.
I Lillehammermålestokk vil dette utgjøre omlag 320 millioner per år dersom vi hadde vist handlekraft, vilje og ydmykhet til å forstå den varslede situasjonen vi har satt oss selv og våre innbyggere i.

Vi har lenge vært klar over at utgiftene er større enn inntektene, både på kort og lang sikt. Allerede i under budsjettbehandlingen i 2019 var det tydelig på at vi måtte kutte, særlig i administrasjonen. I mellomtiden har det politiske flertallet påført kommunen årlige økte driftskostnader i 10-talls millionklassen. Til og med forslag fra Rødt om å redusere ordførerlønnen som i sum ville gitt kommunen en årlig innsparing på en million ble nedstemt. Nye politiske utvalg ble opprettet og dagtid for politiske møter ble også vedtatt med en stemmes overvekt. Gjennomgående er saker for økonomiske bevilgninger vedtatt med en liten flertallsmargin også i 2020 med Corona som bakteppe. Et bakteppe som vi alle vet vil ha økonomiske negative ringvirkninger for år framover og som vil kreve innovasjon og omstilling; også for kommuneøkonomien. I tillegg har vi en forutsigbar demografisk utvikling.

I prosjektfinansiering kan det fra 2016 vises merkostnader opp mot 1000 mill. som vi kunne spart oss. Vedtak for ny brannstasjon, Røyslimoen og Åretta, Terrassen og nytt adm. bygg for Glør IKS er de siste eksempler.

Pengebruk på Vann-Avløp med vedtak og låneopptak på ufattelige 1053 millioner fra juni 2019 gir en samlet gebyrøkning på 40% denne perioden. Dette har likevel ingen konsekvens for kommuneøkonomien, bare for oss innbyggere som får regninga med velsignelse fra et flertall av våre politikere.

Ola E. Skrautvol, Lillehammer, kommunestyrerepr. (Sp)

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags