Konsernbygging eller Gudbrandsdal slakteri?

Nortura, Otta

Nortura, Otta Foto:

Av
DEL

leserinnlegg

«De flyr rundt og agiterer i grønnjakkene sine. Så setter de seg sammen i styrerommene og tar på seg blåjakkene!» - Sitatet er hentet fra tidligere fylkesordfører i Oppland, Lars Skjølaas sa, en gang utpå 1990-tallet da han var i Heidal i forbindelse med Samvirkets nedleggelse av Heidal Ysteri. Utsagnet er myntet på de mange tillitsmenn og -kvinner i landbrukssamvirket som svikter sine medlemmer.

For snart 2 måneder siden, presenterte GD et nyvalgt styremedlem i Nortura, Hans Amund Braastad fra Fåvang. Braastad har gått «gradene» i Samvirket, og er gardbruker med mjølkekyr og saueproduksjon. I artikkelen omtaler Braastad seg som samvirkemann på sin hals. «Historie, tradisjon og sikkerhet», sier han om hvorfor. Når det gjelder Otta-anlegget, har han ingen problemer med å forstå hvorfor det ble nedlagt. Riktignok innrømmer han at «Otta gjør det bra isolert sett». - Men lell da gut! 17. juni var siste produksjonsdag på Otta.

Braastad og de andre menige styremedlemmene, får 175.000 kroner hver for styrevervene sine. Styrelederen bikker 500.000. Dette er dog småtterier sammenlignet med hva konsernledelsen blir til del. Her var det inntil nylig åtte konserndirektører og en konsernsjef, - alle med avlønninger som knuser gasjen til landets statsminister. Helt nylig har styret også bestemt å ansette enda en konserndirektør – altså den 9-ende i tallet. Konsernledelsen blir derfor på samlet 10 direktører.

Dette er kjøtt-Samvirket i Norge anno 2020!

Jeg bor på Hamar. Daglig ser jeg slakteribiler fra Furuseth og Fatland slakterier hente slaktedyr utenfor dørene til Norturas gigantanlegg på Rudshøgda. Nortura mister hele tiden markedsandeler. De får selv svare på hvorfor, men noe må i alle fall være fundamentalt galt der i gården. Likevel gis det fortsatt gass på Rudshøgda. Anlegget der skal bygges ytterligere ut. 150 millioner skal det koste.

Jeg har spurt meg selv; er det gudbrandsdølene som denne gangen skal «reparere» tapet av markedsandeler i sentrale strøk? Det er ikke brått sikkert at gudbrandsdølene lar seg lokke til det.

De som vil se, de ser hvor gal denne sentraliseringen er for Samvirket og samvirkeideologien. For det første mister lokalsamfunnene arbeidsplasser og aktivitet. Samtidig mister bøndene, leverandørene, autoritet og fotfeste lokalt. De argumenterer som sedvanlig for desentralisering, men aksepterer det motsatte. De reduseres til råvareprodusenter – uten å skape den merverdi lokal foredling på alle måter representerer.

Jeg unner verken bønder eller bygder dette!

Hvem i Gudbrandsdalen vil kjenne samme tilknytning og lojalitet til Samvirket på Rudshøgda som de hadde til slakteriet sitt, Nortura Otta? Hva gjør «utflaggingen» med familiejordbruket? Legger Samvirket til rette for en raskere overgang til industrijordbruket? Selvsagt gjør Samvirket det!

Også de i Bondelag- og Bonde og Småbrukerlag ser dette. De burde i mye større grad ta konsekvensen av det også. Det er viljen det står på. Ett sted går grensen for hvor fjernt Samvirket kan bli for å fungere som samvirke. Det er for stor avstand til Rudshøgda. Transportkostnadene spiser også av de midler som ellers kunne gått til leverandørene.

Fra de som arbeider med etablering av et nytt Gudbrandsdal Slakteri, har det vært strakt ut hender til Nortura om både samarbeid og kjøp av bygningen etter Nortura Otta. Hittil har det vært som å snakke til veggen. Uansett håper jeg sterkt at slakteriet ser dagens lys. Jeg gjentar også håpet om en konsekvens i faglagene på grunn av utviklingen i Samvirket. Dagens Samvirke viser oss ingen farbar vei.

Ola Svaet, Hamar

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags