Kontinuitet og endring: Weidemanns kunst må leve

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jakob Weidemann var en sentral kunstnerpersonlighet i norsk kunsthistorie i andre halvdel av 1900-tallet. Han spilte en avgjørende rolle for å etablere abstrakt maleri i Norge etter andre verdenskrig.

Weidemann levde en stor del av livet sitt på Lillehammer, jobbet her og satte tydelige spor i byen, og er slik en signaturkunstner for både Lillehammer og Lillehammer Kunstmuseum. Museet eier 35 av hans kunstverk, riktignok av ulik kvalitet, men verkene gir et representativt overblikk. Det er en viktig del av samlingen som vi tar vare på og formidler.

Vårt mål er et levende museum som tilbyr nye og unike kunstopplevelser. Det krever at museets kunstsamling er bevart på best måte, samtidig som vi aktualiserer samlingen med nye sammenhenger og presentasjoner. Dette er også i kunstnerens, publikums og giverens interesse. På denne måten kan et kunstmuseum være attraktivt på lang sikt og samtidig ivareta og aktivere Weidemanns kunst.

Grunnleggende kjerneverdier for norske museer, er faglig uavhengighet og aktiv samlingsutvikling. Vi skal etter vår Langtidsplan være et levende museum som skaper unike kunstopplevelser for vårt publikum. Det betyr ikke at vi skal se bort fra våre forpliktelser overfor givere.

Vår vurdering er at Weidemann ivaretas best når kunstnerskapet aktualiseres regelmessig på ulike måter. Museene utvikles stadig, og formidlingen må være i takt med samtiden. Også Weidemann må kunne settes inn i en kunsthistorisk sammenheng og forstås i lys av andre kunstnere og belyses på ulike måter. Det overordnede målet må være å opprettholde interessen for Weidemann blant flest mulig målgrupper, og å skape ny interesse hos nye generasjoner. For å nå dette målet, er det viktig med ulike scenarier, aktualisering, møter med kunst fra andre representanter i hans generasjon samt ulike perspektiver på hans kunstnerskap.

Nylig viet Kunstmuseet sin største sal i andre etasje til Weidemann i samleutstillingen, “Har vi møttes før?”. I den nåværende presentasjonen av samlingen, viser vi et utvalg av hans malerier sammen med blant annet innlånte kunstverk av Anna Eva Bergmann og Irma Salo Jæger - to av hans kvinnelige samtidige kunstnere. Det er allerede planer for nye Weidemann-scenarier i tiden fremover.

Det vil selvsagt kunne bli pauser mellom ulike Weidemann-presentasjoner på grunn av tekniske og ressursmessige årsaker og for å planlegge nye faglige presentasjoner. I prinsippet vil vi likevel alltid ha Jakob Weidemanns bilder utstilt i en av våre saler, gjerne sammen med andre passende verk fra samme generasjon for å fremheve hans betydning for norsk kunsthistorie.

Vi setter stor pris på at så mange mennesker i Lillehammer er interessert og engasjert i denne spennende kunstneren, og vi ønsker velkommen til å oppleve Weidemann på stadig nye måter!

Nils Ohlsen, direktør, Lillehammer kunstmuseum


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags