Gå til sidens hovedinnhold

Korona - Hva skal jeg fortelle barnebarna?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Jeg blir snart bestefar og gleder meg stort til å sjå nye generasjoner komme til. Kanskje blir vi spurt om Covid-19 og hvordan vi taklet krisen. Jeg skal i alle fall svare, at sammen kom vi gjennom utfordringene. Det røynet på underveis og i tyngre perioder tenkte jeg, ta deg sammen. Dette skal vi gjennom i fellesskap. Og, det har vi jammen gjort også.

Mange, både medlemsbedrifter, politikere og folk flest, har fått øynene opp for kraften som ligger i samarbeid og samhandling siden 12. mars i fjor. Verdien av å stå sammen i arbeidslivet, i trepartssamarbeidet, om de store avgjørende løsningene for landet. Dette har særlig handlet om smitteverntiltak og påfølgende kompensasjonsordninger. Da situasjonen krevde det, stod partene i arbeidslivet side ved side, også her i Innlandet. Arbeidsgivere, arbeidstakere og politikerne søkte løsninger i fellesskap da krisen rammet.

Det er jobbet raskt, ekstremt raskt. Og i tett dialog med de som har skoa på. Mange bedriftsledere, eller jobbskapere om du vil, bidrar med viktig innsikt til politikerne. De forteller hvordan smitteverntiltakene rammer og kommer med gode konkrete forslag til løsninger. Jeg er rett og slett imponert over politikerne våre. Hvordan de i krisen har tatt innspillene og jobbet fram beslutninger på Stortinget eller i fylkestinget. Aldri har vel saksbehandlingen i det offentlige Norge gått raskere og vært mer involverende. En solid digital grunnmur, med høy bredbåndsdekning har bidratt til å gjøre dette mulig.

I NHO har vi hatt fokus på smittevern, bedriftene og arbeidsfolk siden mars i fjor. Det har gitt mening og inspirasjon i arbeidet med kriseløsninger. For det første har det handlet om å bekjempe viruset og at vi alle skal følge myndighetenes retningslinjer. For det andre at sunne bedrifter skal holde seg flytende gjennom krisen. Og for det tredje at arbeidsfolk skal ha en jobb å komme tilbake til når krisen er over.

Mange bedrifter manglet beredskapsplaner for kriser og vi var utrent på samhandling mellom det offentlige, bedriftene og organisasjonene. Kunne vi ha trent mer på strukturer som nå er innarbeidet? Kunne flere bedrifter ha gjort risikovurderinger? Burde vår organisering under krise også være utgangspunkt for strukturer i normaltilstand? Vi har i alle fall sett betydningen av tett kontakt mellom myndigheter, partene og organisasjoner. At vi trener og har naturlige arenaer og møteplasser i fredstid, som gir god samhandling i krisetid.

For bedriftene har det handlet om likviditet og det å kunne holde hjulene i gang. Dekning av permitteringskostnader, kompensasjonsordning, utsatt skatt og avgifter og garantilån har vært viktige tiltak for å holde bedriftene flytende. For arbeidsfolk var det å sikre inntekten, sjøl om en var permittert, viktig for at alle skulle klare sine private økonomiske forpliktelser.

Reduksjon av avgiftene på grensehandelsvarer bidrar til å sikre flere tusen arbeidsplasser på norsk side. Kutt i formuesskatt og satsing på karbonfangst og -lagring, er viktig for jobbskaping i hele landet. Betydning av økt bredbåndsdekning har vi alle sett. Kompensasjonsordningene og lav moms på 6 prosent videreføres utover høsten, noe som er spesielt viktig for et hardt rammet reiseliv. Alle disse tiltakene har helt klart gjort det lettere for bedriftene å komme seg gjennom krisen og sikre omstilling og jobbskaping.

At nesten halvparten av Norges befolkning har fått minst en dose vaksine, gir håp. Jeg kan si til barnebarna at vi klarte oss bra sammenlignet med de aller fleste andre land. Samtidig må vi minne oss på at krisen ikke er over. Slutten på historien avhenger av hvilke valg vi tar. Det må settes 11 milliarder vaksiner til før verdens befolkning har flokkimmunitet. Høy arbeidsledighet vil henge ved ei stund til, og vi har et verdenssamfunn som på langt nær er friskmeldt.

Jon Kristiansen, regiondirektør NHO Innlandet