Koronakrisen avslører en svakt fungerende stat

UTFORDRING: Vi trenger å revitalisere stat som i fellesskap løser behov med frie helsetjenester, skole og høyere utdanning og eldreomsorg og sikrer fungerende arbeidsmarked for alle, skriver Chr. Anton Smedshaug.

UTFORDRING: Vi trenger å revitalisere stat som i fellesskap løser behov med frie helsetjenester, skole og høyere utdanning og eldreomsorg og sikrer fungerende arbeidsmarked for alle, skriver Chr. Anton Smedshaug. Foto:

Av
DEL

AKTUELT
Den store etterkrigsfortellingen var kampen mellom «friheten Vesten» og «ufriheten i Østblokken». Det var også en kamp mellom to ulike økonomiske system, sosial markedsøkonomi i Vest og kommunistisk planøkonomi i Øst. En av bestselgerne i perioden var Milton Friedmans «Capitalism and freedom» fra 1962. Her advarer han mot at en for stor stat vil ta friheten fra folk, men fikk lite gehør, men som han senere skriver, «min jobb var å sikre ideene til tiden var moden for dem». Og det ble de etter 1989 med murens fall, og særlig da Sovjetunionen gikk i oppløsning i romjulen 1991. Da ble den sosiale markedsøkonomien som hadde preget Vesten etter 2. verdenskrig raskt avviklet.

I praksis fungerte Sovjetunionen best for oss utenfor. Den disiplinerte en kapitalisme som kan komme i mange utgaver. I konkurransen mot Sovjet måtte det utvikles en kapitalisme som ga vanlige folk bedre levekår enn kommunismen kunne levere. Dette, sammen med fellesskapet utviklet gjennom krigen, ga ulike varianter av sosial markedsøkonomi i Vest-Europa.

Med Sovjets fall fikk Vesten nettopp en Milton Friedman-inspirert deregulering. Vi fikk fri flyt og svake stater. Det verste fra begge verdener, uten staten ble mindre, den ble bare dårligere fungerende. Med globalisering i Vesten forsvant mye av produksjonsarbeidsplassene, folk flest ble forgjeldet og utvikling mot tjeneste- og eiendomsdominert økonomi ble kraftig forsterket.

Denne utviklingen med ukontrollert globalisering, finansialisering og fri flyt ga finans- og eurokrisen 2008–2012. Noen år senere kommer de store politiske endringer der dominerende etterkrigspartier marginaliseres, Storbritannia stemmer for Brexit og USA velger Trump. Mye av dette kommer som seneffekter av finanskrisen, skepsis til etablerte eliter med global, framfor nasjonal lojalitet, og skuffelse over at staten ikke lenger greier å sikre velferd og levekår.

Oppe i dette kommer koronakrisen vinteren 2020 som igjen synliggjør at staten står ribbet for operative virkemidler i å håndtere forutsigbare utfordringer. En svakt fungerende stat avsløres på område etter område.

«Staten er den mest dyrebare av alle menneskelige frambringelser og ingen anstrengelse er stor nok til å gjøre den i stand til å utføre sin oppgave på best mulig måte», skrev økonomen Alfred Marshall på 1890-tallet. Vi er nå i en situasjon som Friedman drømte om på 1960-tallet – frihet for kapitalen, men i praksis ufrihet og utrygghet for folket. Spørsmålet er hvilke ideer vi skal følge for å sikre individets frihet og god trygg økonomi.

Statens rolle for å sikre større produksjon og mindre kapitalflyt og lavere gjeldsavhengighet må styrkes, arbeidsmarkedet må reguleres bedre, og fri flyt av arbeidskraft kan ikke fortsette som før. Nasjonale beredskaps- og forsvarsfunksjoner må bygges opp. Dette får vi neppe til uten en klar annen trussel: Kapitalismen trenger hjelp for å fungere, og ser ut til å få det igjen.

Denne gangen av et annet kommunistsystem – Kina. Ideen som også Friedman fremholdt var at økonomisk framgang i Kina også ville gi stadig større individuell frihet. Dette har vist seg spektakulært galt. Nå trues Hong Kongs frihet av Bejings kontrolliver, sosial kontroll er økende, Uigurene blir utsatt for systematisk tvang og ytringsfrihet er langt unna.

Frihet og fungerende økonomi er ett, men ikke alle systemer leverer.

På sitt beste realiserer den nordiske modellen det største potensial for individuell frihet og god økonomi gjennom vår form for sosial markedsøkonomi og ble den ypperste delen av «den nordatlantiske sosial modellen».

Nå står det igjen på spill, og vi trenger å revitalisere stat, som i fellesskap løser behov med frie helsetjenester, skole og høyere utdanning og eldreomsorg og sikrer fungerende arbeidsmarked for alle. Det krever også at beredskap og nasjonalt forsvar igjen får et langt tydeligere fokus og bedre kontroll på grensene, så vi kan ha stor frihet innenfor. På mange måter vil det være å gjenopprette statsfunksjonene fra før murens fall, og reversere mye av Friedmans nyliberalisme og videreføre vår «statsindividualisme».

Den nye autoritære utfordringen og det siste tiårets spektakulære kriser er springbrett for å sikre fundamental reorientering og fortsatt forsvar av friheten.

Chr. Anton Smedshaug, daglig leder i Agri Analyse

Christian Anton Smedshaug

Daglig leder, Agri analyse

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags