Gå til sidens hovedinnhold

Koronakrisen viser styrken i lokalsamfunnet vårt

Artikkelen er over 1 år gammel

aktuelt Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Etter at regjeringen besluttet de strengeste begrensningene på vår frihet siden andre verdenskrig, er tilværelsen for oss i Norge og her i Innlandet snudd på hodet. Fra en uke til en annen forsvant folkelivet fra sentrum. All frivillig aktivitet måtte legges om eller ta pause. Stillheten ute er et sikkert tegn på at vi stiller opp, vi bidrar i dette som både er en nasjonal og global dugnad for å passe på våre mest sårbare og sikre at livet kan bli som normalt igjen.

Tiltakene har et tydelig mål, men de skjer ikke uten konsekvenser. Med smittevernet opplever både unge og eldre at de får mindre eller mister helt kontakten med andre. Kanskje har de ingen som ringer, kanskje har de ingen å ringe. Tegnene på menneskelig kontakt uteblir når alle må holde avstand.

I Oppland Røde Kors gjør vi alt vi kan for å være der for de som trenger det, også når vi ikke kan møtes fysisk. Vi er i beredskap og vi stiller opp der det er behov. Vi omstiller våre aktiviteter til denne nye situasjonen, erstatter eksempelvis besøksvenn med ringevenn, og vi oppskalerer digitale aktiviteter som leksehjelp og samtaletjenesten «Kors på halsen». Vi har også en viktig rolle som støtteaktør for lokale og nasjonale myndigheter, og vi er en del av den lokale beredskapen. I tillegg til å ha løpende dialog med kommunene om hvordan vi kan bistå lokalsamfunnene og lokale myndigheter best mulig, er vi mange steder allerede godt i gang med utkjøring av mat og medisiner, vakthold ved sykehus og prøvetakingsstasjoner, bemanning av beredskapsambulanser og liknende.

President i Røde Kors, Robert Mood, har et viktig budskap til oss alle: Han minner om at dette er en tid for å si hei til hverandre, og at det er like viktig at vi heier på hverandre. Heller ikke her i Innlandet liker vi å bry andre med våre behov, men det må vi øve oss på nå. Det er lov å si ifra om man trenger hjelp, og vi som kan, må strekke ut en hånd til de som er alene. Jo mindre et samfunn er, jo lettere tror vi kanskje det er å holde oversikt over hvem som trenger noen. Men en krise som denne rammer flere enn vi kanskje forstår, og den rammer på ulike nivåer.

I tillegg til å heie på hverandre, heier vi også på alle sykepleiere, hjelpepleiere, leger, renholdere, alle som jobber i butikk og på lager, alle sjåfører, lærere, barnehageansatte og ikke minst alle frivillige som gjør sitt ytterste nå for at vi alle skal komme oss gjennom dette. En pandemi er lokal like mye som den er global. Det er summen av hvordan hvert lokalsamfunn opptrer som avgjør om vi som verdenssamfunn lykkes med å slå viruset tilbake. Ingen av oss kommer til å klare dette perfekt, det skal vi heller ikke kreve, men når vi heier på hverandre dytter vi hverandre framover.

Fortsett å ta nødvendige og viktige forholdsregler, følg rådene fra myndighetene, og ta vare på dere selv og andre.

Dette skal vi klare sammen!

Odd Johs. Egset, distriktsleder i Oppland Røde Kors