Gå til sidens hovedinnhold

Koronapandemiens skjulte krise: likestillingen skrus tilbake

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Under korona-krisen ser vi at arbeidstakere med lav formell kompetanse har størst risiko for å bli permittert eller miste jobben. I denne gruppen er unge og arbeidstakere med innvandrerbakgrunn den mest utsatte gruppen. Vi ser også at kvinner er særlig rammet. Andelen arbeidsledige kvinner har økt i pandemien – mer enn menn. Det er et faresignal på flere plan for likestillingen i arbeidslivet.

I tillegg er forskjellen i sysselsetting blant menn og kvinner i Innlandet større enn i landet ellers. I Innlandet er sysselsettingsgraden på 62 prosent for kvinner (15-75 år), mens den for menn er 69 prosent. I Norge har vi i utgangspunktet en høyere andel kvinner som jobber enn i mange andre land. Dette er en viktig forutsetning for den høye sysselsettingen og den høye verdiskapingen vi har.

Vekst i kvinners yrkesdeltakelse har stått for hele en femtedel av verdiskapingsveksten i Norge siste 40 år. Det tilsvarer om nesten 500 milliarder hvert år. Dersom vi får opp kvinners yrkesdeltagelse til samme nivå som menn, vil BNP kunne øke opp mot ytterligere 500 milliarder.

Bekymringsfullt at kvinnene rammes

Det er i seg selv bekymringsfullt at flere kvinner er rammet av denne krisen. I tillegg viser studier at de som blir arbeidsledige under en økonomisk krise har høyere risiko for å stå uten arbeid på lengre sikt. Forskning viser også at holdninger om at menn bør prioriteres foran kvinner dersom det er knapphet på arbeid øker i perioder med økonomisk nedgang. Slike holdninger fantes både i Norge og andre europeiske land etter finanskrisen (Fafo-rapport 2019:26). Dette bekymrer NHO!

Det verst tenkelige scenariet er at folk som mister jobben under eller etter denne krisen blir stående varig uten arbeid. Hvis dette skjer i stor skala i kvinnedominerte bransjer risikerer vi at sysselsettingsandelen blant kvinner synker. Når vi kommer på andre siden av korona-pandemien må vi sørge for at vi ikke har skrudd likestillingen flere år tilbake.

Hva kan gjøres for å unngå at kvinnene faller ut av arbeidsmarkedet?

Krisepakkene som har vært innført gjennom korona-pandemien har vært helt avgjørende for å redde mange ellers levedyktige bedrifter fra konkurs under pandemien. Mange av disse er bedrifter og bransjer som ansetter mange kvinner. For å redde arbeidsplassene er det helt nødvendig at vi fortsatt har gode nok tiltak gjennom hele krisen og til bedriftene igjen kan stå på egne bein. Bedrifter som ser at de ikke kommer til å klare seg må sørge for en balansert nedbemanning slik at arbeidsstokken fortsatt er mangfoldig og at ingen grupper kommer uforholdsmessig skjevt ut.

Arbeidsgivere må være påpasselige med at de ikke ubevisst prioriterer mannlige ansatte over kvinnelige ansatte, slik forskning viser kan skje i krisetider. I bransjer hvor det er utfordrende å finne nytt arbeid kan det være nødvendig med ekstra tiltak til omskolering eller videreutdanning. Ordninger som gir kvinner insentiver til å bli hjemme med små barn heller enn å være i arbeid, virker mot likestillingen. Derfor må kontantstøtten fjernes.

Så mitt ønske for 8. mars er: Vi må sørge for at vi tar vare på den likestillingen vi har brukt flere tiår på å oppnå i arbeidslivet.

Jon Kristiansen, regiondirektør i NHO Innlandet