Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Morten Kraabøl har tydeligvis et stort behov for å kommentere alle innlegg om miljøutfordringene ved E6 utbyggingen gjennom Lågendeltaet som ikke samsvarer med hans egne synspunkter. Siste bidrag er hans ganske ufine påstander om at jeg angriper min egen arbeidsplass og kolleger i NINA. Men dette er skivebom og her tillegger Kraabøl meg meninger og uttalelser som det ikke finnes dekning for.
Jeg har selvsagt ikke angrepet min egen arbeidsplass. NINA har en stor stab med forskere på internasjonalt nivå som er eksperter på hvordan vi kan restaurere natur som er mer eller mindre ødelagt av menneskelig aktivitet. NINA forskere har dessuten en lang tradisjon for å jobbe sammen i store tverrfaglige grupper, nettopp for å kvalitetssikre arbeid og resultater og hindre at enkeltområder eller interesser ikke blir tilstrekkelig belyst. Men restaurering er noe helt annet enn å grønnvaske nye inngrep og lempe på vern av urørt natur gjennom kommunikasjon som tjener utbyggingsinteresser.
Med utgangspunkt i Lågen saken har jeg sagt noe allment om hvordan retorikk og språkbruk kan virke forledende i forhold til hva som faktisk skjer av endringer i naturmiljøet.
Selvsagt er det fornuftig å restaurere ødelagt natur, og noe annet har jeg aldri påstått. Samtidig er det slik at dagens miljøfortelling, eller narrativ som forskere gjerne kaller det, også ofte legger til rette for at ny natur blir ødelagt. Det er uklart om Kraabøl har fått med seg denne forskjellen.
Bjørn P. Kaltenborn, seniorforsker Norsk institutt for naturforskning
Driver NINA med samfunnsbedragersk forskning?
