Kraftskatteutvalgets forslag vil hindre økt kraftproduksjon

Av
DEL

debatt 

Den nykomponerte mindretallsregjeringen overtar nå ansvaret for kraftskatteutvalgets rapport, som var på høring fram til 1. januar. Utvalget foreslår feil oppskrift for å øke fornybarinvesteringene. Det er grunnrenteskatten som er det store hinderet for økt vannkraftproduksjon. I stedet for å endre denne vil utvalget frata kommunesektoren flere milliarder kroner i årlige inntekter, uten en klar oppskrift på hvordan dette skal kompenseres. Dette skaper stor usikkerhet og må avklares snarest.

Kraftfylkas medlemmer er vertskap for mesteparten av norsk kraftproduksjon. De er mottagere av 0,2 øre/kWh i naturressursskatt og 2,1 TWh konsesjonskraft. Inntektene er svært viktig for regional og nasjonal verdiskapning.

Bedre lønnsomhet ved å endre grunnrenteskatten

Kraftfylka mener kraftskatteutvalgets rapport ikke er i tråd med stortingsmeldingen «Kraft til endring» fra 2016, som beskrev behovet for vedlikehold av eksisterende kraftverk og potensialet for opprustninger og utvidelser. Disse tiltakene vil kreve store investeringer framover.

Kraftfylka ønsker, i likhet med kraftprodusentenes organisasjon Energi Norge, en bedring av lønnsomheten for kraftselskapene, samtidig som den lokale og regionale verdiskapningen ivaretas. Den største utfordringen er at grunnrenteskatten er innrettet slik at det ikke bare er superprofitt som blir beskattet. Derfor er det behov for en høyere skjermingsrente slik at selskaper ved normal avkastning ikke betaler grunnrenteskatt. Det er dette utvalget skulle gjort noe med, for å hjelpe selskapene i investeringsfasen.

Fjerning av konsesjonskraft reduserer viljen til ny kraftproduksjon

Utvalget foreslår å fjerne godt etablerte lokale og regionale kompensasjonsordninger. Dersom utvalgets forslag blir gjennomført vil det redusere viljen til å stille naturen til disposisjon.

Utvalget vil avvikle konsesjonskraft- og avgifter fordi disse ordningene angivelig rammer investeringene. Forslaget vil ha svært begrenset effekt fordi det blir lite ny konsesjonskraft med nye kraftprosjekter. Verken nye småkraftverk eller oppgradering av turbiner for mer effektiv produksjon gir ny konsesjonskraft. En ren utvidelse kan gi noe ny konsesjonskraft, men det vil samtidig øke uttaksprisen som kommuner og fylkeskommuner må betale for å motta kraften. Tiltaket er derfor svært lite treffsikkert.

Naturressursskatt som kompensasjon virker sterkt sentraliserende

En økning av naturressursskatten som alternativ til konsesjonskraften vil løsrive kompensasjonen fra naturinngrepene, og gi staten full kontroll over hvordan kraftinntektene fordeles. Vi mener at kompensasjonen for naturinngrepene må gå direkte fra kraftprodusentene til kommunesektoren, ikke via statens omfordeling gjennom inntektsutjevningen.

Skal vi få til et grønt skifte er vi helt avhengige av lokal og regional oppslutning rundt kraftprosjekter. Innbyggerne vil ikke akseptere naturinngrep uten at en andel av verdiene ligger igjen og blir forvaltet lokalt og regionalt.

Niklas Kalvø Tessem, daglig leder, Kraftfylka

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags