«Hva er sannhet?», spurte den romerske prefekten Pontius Pilatus i den dramatiske påsken i Jerusalem for omtrent to tusen år siden. Det samme spørsmålet bør vi stille i dag. Sannheten er nok det første offer i enhver krig. Alt blir plutselig svart-hvitt. Uten nyanser.

Det bor både russere og ukrainere i vårt distrikt, også i Lillehammer. Jeg vet at mange av dem har grått i fortvilelsen, grått sammen med de i hjemlandet. Jeg har selv grått inne i meg siden invasjonen, og jeg vet at ordet «invasjon» i seg selv kan provosere noen. Dere som uttaler dere skråsikkert om krigen i Ukraina risper i åpne sår. Hjertesår. Begge folk lider. Som alle kriger går det hardt ut over sivilbefolkningen. De er uskyldige ofre.

Både våre vestlige medier og mediene i Ukraina og Russland er nok like polariserte. Tall blir justert i ønsket retning, så pass opp for fake news. Still spørsmål! Vær nysgjerrig! Prøv å hente informasjon fra engelskspråklige russiske og ukrainske medier, men også svenske og danske har andre nyanser. Du kan trekke fra en god del i alle nyheter. Sannheten ligger kanskje et sted imellom?

Det er selvsagt lov å mene og kommentere grusomhetene som foregår i Europa i disse dager. Men før du gjør det, prøv å søke opp litt om bakgrunnen. Hva skjedde egentlig på Maidanplassen i Kiev i 2014? Hva var det Volodymyr Zelenskyj sa før og like etter valget i 2019? Hvorfor hører vi lite og ingenting om det grusomme som skjer i Donbass i sørøst? Der har de hatt et sant helvete siden våren 2014. Barna til den overveiende russiske befolkningen der får ikke lære sitt morsmål på skolen. Det er jo helt hinsides! Det har bodd russere der siden Lenin utvidet Ukraina med disse områdene i sørøst i 1922, noe som den gangen ikke var mer dramatisk enn flytting av norske fylkesgrenser i våre dager.

Russland, Ukraina og Hviterussland er jo på en måte et slavisk Skandinavia, tre land med språk og kultur som går ut fra en felles plattform. Folkene forstår hverandres språk omtrent som hos oss, og mange har slektninger i minst ett av nabolandene. Min bestemor var fra Värmland. Vi skandinaver forstår også hverandre, og også her går slektsbånd på kryss og tvers. Dette gjør denne krigen enda mer tragisk, en krig mellom broderfolk!

Putin har selvsagt ikke rett til å okkupere Ukraina. Men hva med krigen i Jugoslavia i 1999? Det var den første krigen i Europa etter 2. verdenskrig, ikke i Ukraina slik noen synes å tro. Det var det ikke Russland som gjorde. NATO bombet Serbia i 78 dager uten FN-mandat og okkuperte 15 % av territoriet. De fleste innbyggerne flyttet fra hjemmet sitt. Det står fortsatt NATO-styrker i den serbiske provinsen Kosovo.

Dette er tid for dialog og samtale. Ord er det kraftigste våpen som fins. La ordene hagle, men la våpnene tie! Vi får håpe og be om en snarlig våpenhvile, at diplomatiet finner en løsning. Men da må begge parter gi.

Tormod Sten Palmesen, Lillehammer