Gå til sidens hovedinnhold

Tilbake i fredens hovedkvarter

Leder for hjemmefronten i Gudbrandsdalen forteller elever ved Nansenskolen om krigsinnsatsen.

Artikkelen er over 6 år gammel

For motstandsmannen Wilhelm Molberg Nilssen ble Nansenskolen under krigen et viktig symbol for fred. Nylig fortalte han elever og ansatte sin historie.

LILLEHAMMER: Wilhelm Molberg Nilssen har vært behørig feiret denne våren, både i anledning sin 100-årsdag, og ikke minst for sin innsats som distriktssjef for hjemmestyrkene i Gudbrandsdalen.

Møtte elevene

Denne uken var han invitert til Nansenskolen for å fortelle om motstandskampen. Deler av historien tok for seg nettopp Nansenskolen, og den betydningen skolen hadde for Molberg Nilssen selv, og for fredsvåren i Lillehammer.

– På slutten av okkupasjonen snakket vi om hvor hjemmefronten skulle etablere hovedkvarter når krigen var brakt til ende.

– Jeg husker vi lå i skjulestedet «Hiet» i Sør-Fron og bestemte oss for Nansenskolen når vi en gang inntok Lillehammer. Det var det vi så på som fredens hovedkvarter, sier Molberg Nilssen.

Skolen som motkraft

Nansenskolen har som kjent en historikk tilbake til 1938 da den nettopp ble startet opp som en reaksjon mot de totalitære kreftene som var på frammarsj i Europa. Skolen var tuftet på humanisme og kunnskapsformidling.

– Vi inntok Nansenskolen 9. mai som fram til da hadde vært brukt av tyskerne – og etter det sov vi knapt på 14 dager. Vi etablerte kontorer og hadde en stor jobb med å avvikle den tyske tilstedeværelsen. Skolens uteområde ble like fullt en plass å puste ut i mellom arbeidsøktene, forteller Molberg Nilssen.

Skolen ble en møteplass for Molberg Nilssen og den tyske oberstløytnanten Wilhelm Schoepf som kom til å bli en viktig organisator og medspiller for avviklingen av de tyske styrkene i Lillehammer.

Wilhelm Molberg Nilssen minnet i sitt foredrag de tilstedeværende om at krigen – den vil følge oss i generasjon etter generasjon i hundrevis av år framover.

-Aldri mer

– «Aldri mer 9. april» ble et begrep som vokste fram og det gjelder den dag i dag. Under krigen ble folk utsatt for stadige valg og var under forskjellig påvirkning. Skulle du går inn i Hirden? Skulle du bli motstandsmann? Hva tror du på?

– Valgene er noe vi også i dag må ta stilling til. Og til det trenger vi ordet og skriften.

Kommentarer til denne saken