Gå til sidens hovedinnhold

Krigsdramaet og lærdommen

Artikkelen er over 6 år gammel
GD MENER

På flere steder markeres det torsdag 9. april at det er 75 år siden tyske styrker innledet okkupasjonen av Norge. Uten forvarsel rykket tyske styrker inn mot Moss, Oslo, Horten, Arendal, Kristiansand, Egersund, Stavanger, Bergen, Trondheim og Narvik, mot alle kystfestninger og flyplassene Fornebu og Sola. I dagene som fulgte, spredte krigsdramatikken seg innover i vårt land.

Kampene i Norge varte til 10. juni. De norske styrkene kapitulerte etter at de allierte styrkene ble trukket tilbake etter den tyske invasjonen av Frankrike. 4.400 britiske, 1.335 norske, 530 franske og polske og 5.000 tyske soldater livet mistet livet disse to månedene.

Dagens mange markeringer er viktige påminnelser om hva som skjedde det dramatiske aprildøgnet i 1940 og dagene etter. Ikke bare fordi vi skal hedre alle som sto opp mot krigsmakten. Også fordi historien er del av vår kultur og identitet. Viktigheten av slike markeringer blir ikke mindre etter hvert som avstanden til begivenhetene øker i tid. Den blir heller viktigere, fordi de som opplevde kampene og okkupasjonen blir stadig færre.

For få uker siden sendte NRK den innkjøpte serieproduksjonen «Alliert og alene». I løpet av tre episoder ga miniserien mange av oss ny og fornyet kunnskap om det som hendte i løpet av kampdagene. Gammel historie formidlet på nye måter gjør kunnskap tilgjengelig for nye generasjoner. For vårt distrikt er den dramatiske nasjonalhistorien også brutal lokalhistorie, slik TV-serien så utmerket viste.

For noen få uker fikk skoleverket et godt verktøy i undervisningen på et felt der avstanden i tid kan gjøre det vanskelig å skape engasjement og læringslyst. Før april er omme, er serien historie. Muligheten til å strømme blir borte, fordi NRKs rettigheter går ut på dato. Slik forsvinner «Alliert og alene» som undervisningsverktøy. Slik blir også andre egnede TV-produksjoner en mulighet for skoler som griper dem i øyeblikket, og en tapt mulighet for altfor mange andre. Det koster penger å kjøpe fri rettighetene til innkjøpte produksjoner. Men det har også en pris å ikke ta vare på og bruke de beste mulighetene til kunnskapsformidling.

SE OGSÅ DE UNIKE BILDENE FRA BOMBINGEN PÅ OTTA: Dagen da krigen kom til Otta