Gå til sidens hovedinnhold

Tilfeldigheter reddet livet

Artikkelen er over 6 år gammel

22. april 2015 er det 75 år siden 16 norske soldater ble drept i Gausdal da bussen de satt i ble angrepet av deres egne. Tilfeldigheter reddet livet til Alfred Damhaug.

Om morgenen 23. april dro reserveoffiser av fenriks grad, Alfred Damhaug sammen med sine medsoldater i ingeniørvåpenet med buss og lastebil fra Vestre Gausdal, forbi Segalstad bru, opp til Svingvoll, og videre mot Musdalen.

Lite ante 25 år gamle Alfred Damhaug fra Flisa om tilfeldighetene som snart skulle redde livet hans, mens mesteparten av troppen snart skulle sprenges i biter.

Bildeserie

Se bilder fra Alfred Damhaugs liv

 

Byttet plass

Engelske og norske styrker måtte 23. april trekke videre oppover Gudbrandsdalen, etter å ha forsøkt å holde stand ved Tretten. Nå fryktet de norske styrkene som fortsatt var i Gausdal at tyskerne ville angripe dem fra to kanter. Tyskerne kunne komme sørfra, samtidig som de angrep fra Tretten, over Musdalen.

- Oppe på fjellet stanset vi og laget en vegsperring og satte igjen vaktmannskaper, forteller Damhaug.

- Om kvelden, rett før tilbaketuren til Gausdal, kom han som hadde sittet sammen med sjåføren i lastebilen, og spurte om det var noen som ville bytte plass, slik at han kunne få sitte på i bussen. Han var blitt syk, forteller Alfred Damhaug, som byttet plass.

Se video:

En utforkjøring og et plassbytte på bussen reddet livet til Alfred Damhaug under andre verdenskrig.

 

Så satte kjøretøyene seg i bevegelse. Lastebilen først, med bussen rett etter. Vårløsningen gjorde at vegen over Musdalen var i elendig forfatning, og kort tid etter kjørte lastebilen i grøfta. Bussen passerte og dro videre.

Det går mot natt, og i Gausdal råder forvirringen blant de norske styrkene. Hva skjer? Kommer tyskerne snart?

Skjebnesvanger beskjed

En av soldatene som er plassert oppe ved Bauker er den senere skuespilleren Knut M. Hansson. I en avisartikkel i GLT i 1980 forteller han om tragedien han opplevde på nært hold.

«Brått kom en telefonbeskjed om at tyskerne hadde brutt gjennom på Tretten, og at de nå var på veg over fjellet mot oss. Våre styrker ble i all hast plassert på begge sider av vegen, som ble sperret med en buss og en lastebil.»

Alfred Damhaug jobbet med å få lastebilen på vegen igjen, og det var bare minutter siden bussen hadde forlatt dem.

Plutselig så vi et voldsomt lysglimt, etterfulgt av en kraftig eksplosjon. Vi visste ikke hva som hadde skjedd, med da vi litt etter kom til eksplosjonsstedet, fant vi de forvridde restene av det som en gang hadde vært bussen vår. Alle de 16 som satt i bussen mistet livet i eksplosjonen.»

Ganske snart gikk det opp for de norske styrkene som lå i stilling ved Jevanhaugen at de hadde skutt mot sine egne.
Omstendighetene rundt den skjebnesvangre telefonbeskjeden er det aldri brakt klarhet i.

«Vår første viktige krigsinnsats – trodde vi – besto i å drepe våre landsmenn. Alle var mer eller mindre i sjokk etter hendelsen», skriver Knut M. Hansson.

Thorleif begravde de omkomne

Se video:

Torleif Forseth var 19 år gammel da han gravla 16 norske soldater som døde i en busseksplosjon.

Alfred Damhaug ble noen dager senere tatt til fange da styrken i Gausdal kapitulerte. Han ble løslatt 11. mai 1940. Han ble ege og jobbet som det i sitt yrkesaktive liv.

Alfred Damhaug døde i 2003, men sønnen Ole Christian Damhaug har dokumentert hans historie med et videointervju som GD har sitert fra.