Gå til sidens hovedinnhold

Kringsjåtunet: Effektivisering for enhver pris 

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Direktør for divisjon psykisk helsevern, Benedicte Thoresen-Dahl uttalte til GD 27.01 at det er stadig mindre behov for den type behandling som gis på Kringsjåtunet, der ungdom får et tilpasset, tverrfaglig døgntilbud. Hun ser ut til å mene at færre døgnplasser og økt bruk av ambulante tjenester er tilstrekkelig og godt nok for barn og unge med psykiske lidelser. Thoresen-Dahl avdekker i beste fall manglende kunnskap, i verste fall farer hun med usannheter.

I Barneombudets rapport «Jeg skulle hatt BUP i en koffert» konkluderes det med at psykisk helsevern for barn og unge i dag ikke er rigget godt nok for å oppfylle barns rett til best mulig helsehjelp. At nedleggelse av Kringsjåtunet skal være et steg i retning av et styrket psykisk helsevern for barn og unge fremstår uforståelig. Barneombudet skriver videre at det vil være stort behov for individuelt tilpassede behandlingsforløp for at barn og unge skal ha nytte av behandlingen, og at det for mange unge vil være behov for tid til å bygge gode relasjoner med de ulike behandlergruppene innen psykisk helsevern, slik som psykiatere, psykologer, pedagoger og miljøterapeuter. Kringsjåtunet legger til rette for alt dette. Her får barn og unge med psykiske lidelser tid til å bygge relasjoner med sine behandlere, som i sin tur får anledning til å tilpasse hjelpen til barnets livssituasjon og behov. Våre kollegaer i poliklinikken bekrefter til gagns behovet for Kringsjåtunet når de i sine henvisninger til oss ofte bemerker følgende: «vi kommer ikke i posisjon», eller «ungdommen vil profittere på miljøskifte og kontinuerlig oppfølging». Oppsummert anbefaler Barneombudet at Helsedirektoratet må vurdere om planlagte endringer i behandlingstilbudet er til det beste for barn og unge med psykiske lidelser. I denne saken synes det åpenbart at Helsedirektoratet må på banen og begrunne hvorfor en nedleggelse av Kringsjåtunet sikrer barn og unge et godt psykisk helsevern.

Det er vel ingen som ikke forstår at vedtaket om samlokalisering og reduksjon i døgnplasser egentlig dreier seg om økonomi. Thoresen-Dahl forslår jo ikke å styrke tilbudet ved å bruke enda mer penger – det er alltid snakk om å bruke ressursene på en mer effektiv metode. I så måte er hun inne på noe sentralt og overgripende som også gjelder den nasjonale debatten om psykisk helsevern for barn og unge: det brukes ikke nok penger på denne gruppen av pasienter. Dette bekreftes både av FNs barnerettskomité, som i flere omganger har kritisert Norge for betydelige mangler i barne- og ungdomspsykiatrien og av Barneombudet i ovennevnte rapport. Også i internasjonale studier males det samme dystre bildet: behandlingstilbudet innen psykisk helse underfinansieres og nedprioriteres til fordel for tilsvarende behandlingstilbud innen somatikken. Årsakene til dette er sammensatte, men ikke dermed sagt tilstrekkelige til at vi skal akseptere at det er sånn. Det er rett og slett god samfunnsøkonomi å sørge for godt psykisk helsevern for barn og unge, om ikke for annet enn å forebygge økende fremtidige kostnader.

Avgjørelsen om å avslutte døgnbehandling på Kringsjåtunet møter som sagt motstand. Det gjør oss som jobber på Kringsjåtunet til forsiktige optimister. Optimister fordi dette bekrefter at det vi står for er grunnleggende rett og til det beste for ungdommene vi jobber for. Forsiktige fordi vi kjenner systemet vi står ovenfor, og fordi psykiatrien dessverre ikke slår hardt nok verken i lokale eller nasjonale beslutningsorgan. Ambulante tjenester, behandling ved poliklinikkene, forebyggende arbeid og tidlig innsats i skolen er alle løsninger vi på Kringsjåtunet støtter opp om. De er selvsagte i behandlingen av sammensatte psykiske lidelser. Det samme er tilpasset, tverrfaglig døgnbehandling slik som gis på Kringsjåtunet. Det er ikke slik at det ene utelukker det andre, slik Thoresen-Dahl legger til grunn i sin argumentasjon.

Marius Haavind, lærer ved skoleavdelingen på Kringsjåtunet