Ungdom i Innlandet snur ryggen til helsefag. Antallet avgangselever i ungdomsskolen som søker seg til dette feltet, faller. Det er alarmerende. Vi vet vi vil mangle arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren. Fall i søkertall er et varsel om at denne mangelen kan bli større enn hva gamle prognoser viser.

Det er Innlandet fylkeskommune som har ansvaret for videregående opplæring i Innlandet. Fylkeskommunen har ansvar for at kommunene i Gudbrandsdalen har et utdanningstilbudet som samsvarer med det de unge etterspør. Samtidig må dette tilbudet være designet slik at vi sikrer rekrutteringen til viktige yrker.

Fylkeskommunen forsøker ikke å unndra seg dette ansvaret, tvert imot. Fylkesordfører Even A. Hagen (Ap) er bekymret for det han ser, og vil arbeide enda mer målretta med å rekruttere flere inn i helseyrkene, særlig gutter og menn. Det er bra.

Det som har vært typiske kvinneyrker må bli jobber å leve av, og til å holde ut i

Mest av alt handler dette om å motivere ungdom til å gjøre gode og riktige valg. Det klarer ikke de som driver videregående opplæring alene. Det er faktisk viktigere hva kommunene gjør, enn hva fylkeskommunen gjør. Og mest av alt handler det om at det som har vært typiske kvinneyrker, blir jobber til å leve av, og til å holde ut i. Selvsagt er lønnsnivået viktig. Men unge som velger utdanning må også se at morgendagens arbeidsgivere tilbyr full stillinger.

Vi vet at det i enkelte kommuner gjøres mye for å komme deltidsproblemene til livs, men det går sakte. For sakte. Stillingskutt, nedbemanning og jakten på mer kostnadseffektive tjenester, virker heller ikke veldig forlokkende på tenåringer som skal gjøre sitt første karrierevalg. Hvis ikke kommunene klarer å skape et stemningsskifte blant unge utdanningssøkende, ender omsorgstjenestene i en bemanningskrise.

Søkertallene til videregående skole er klare: Én ting bekymrer

100 søkere: – Det har ikke vært så mange søkere på 15-20 år