Gå til sidens hovedinnhold

Krisepakkene gir håp

Artikkelen er over 1 år gammel

gd mener Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Et massivt stortingsflertall henter nye milliarder ut av vår felles pengebinge for å holde samfunnet i gang, og for å hjelpe folk og bedrifter som rammes av inntektstap. Det aller meste er mangelfullt utredet, og kostnadsoverslagene er særdeles grove og usikre. Fortsatt er det næringer som politikerne ikke treffer med sine tiltak, samtidig som det også er risiko for at det sendes ut penger som kunne vært brukt bedre.

Norske politikere er i er en særstilling. De kan handle raskt, og de kan si ja til utgifter de ikke kjenner omfanget av. Det gjør de i visshet om to ting: Det er penger å ta av, samtidig som både de menneskelige og de økonomiske konsekvensene av ikke å handle, kan være langt mer dramatiske enn hva dagens bruk av oppsparte reserver er. Statens krisepakker gir oss noen håp de fleste andre land ikke får.

Over hele landet gjør ordførere en god jobb som lokale kriseledere. I alle kommuner påløper det store utgifter til smittevern. Velferdsoppgavene blir tyngre. Mange tjenester må opprettholdes også i en situasjon med arbeidstakere ute i ekstraordinær sykmelding eller karantene.

Statens krisepakker gir oss noen håp de fleste andre land ikke får

Stortingets forsikringer om at Staten også tar kommunenes ekstrautgifter, er et av de viktigste signalene i den tredje krisepakken. Kommuner som var i gang med å lete etter tiltak og prosjekter som kan kuttes for å frigjøre penger til Korona-tiltak, kan puste litt lettere.

Med beskjeden om at kommunal sektor også får 5 milliarder til prosjekter som kan stimulere til aktivitet i lokalt arbeidsliv, fikk kommunene det de ba om. Kommunal sektor sliter med et massivt etterslep på vedlikehold av både bygg og infrastruktur. I mange rådhus ligger det utbedringsplaner på vent fordi det har vært knapphet på penger. Krisepakken byr på muligheter til å hente inn noe av et slik etterslep.