Alle kommuner må oppdatere planverket slik at de er forberedt på kriser som følge av krigen i Ukraina, varsler regjeringen. Og ikke nok med det; kommunene må også planlegge for hvordan de skal kunne opprettholde sine tjenester når strømmen blir borte, og når telefon og datasamband kollapser, konkluderer en evalueringsrapport etter fjorårets høststorm.

Vi har sett lammelsene som følger av at forbindelseslinjer bryter sammen. Det er omtrent akkurat ett år siden høststormer flere steder på Østlandet la skog i bakken. Skogen rev med seg tråden som både telefontrafikk og datatrafikk var avhengig av. I 2018 førte trær over ledningsnettet mellom Otta og Lalm til brudd på mobil- og telenett i Vågå, Lom og Skjåk.

Slike brudd rammer alle, og i distriktskommunene finnes det få reserveløsninger og muligheter til å flytte trafikk over til andre nett. Konsekvensene er åpenbare. Offentlig instanser blir uten samband, og dersom det oppstår andre situasjoner samtidig, er faren for handlingslammelse åpenbar. Ikke bare lammer det kommunal og annen offentlig internkommunikasjon, det gjør det langt på veg umulig å kommunisere effektivt med innbyggere som er avhengig av hjelp.

Statsforvalteren har evaluert hvordan beredskapen i Innlandet fungerte under stormen som førte til omfattende vindfall og strømbrudd i november i fjor. Mange kommuner mangler satellittelefon og mobilt nødnett. Men statsforvalteren peker også på de enkle løsningene, som skogbrukets nett for sikringsradio, og som enkle sambandsløsninger som radiosamband beregnet for jaktbruk.

Dette dreier seg om mer enn det offentlige Norges evne til å kommunisere, det handler også om hvordan hver enkelt av oss både på hjemmebane og i nabolag tenker igjennom hvordan vi kan håndtere en kritisk situasjon når den elektroniske kontakter med om verdenen kollapser.