- 1612-massakren er en skamplett

PÅ STEDET FOR KRIGSFORBRYTELSEN: Ingar Sletten Kolloen vil reise støtte i Kvam, etter nedslaktingen av skotter i august 1612. Her står han sammen med gardbruker Pål Kolmstad som eier og driver jorda der den såkalte skottelåven sto og der massakren fant sted. I dag er det dyrka mark.

PÅ STEDET FOR KRIGSFORBRYTELSEN: Ingar Sletten Kolloen vil reise støtte i Kvam, etter nedslaktingen av skotter i august 1612. Her står han sammen med gardbruker Pål Kolmstad som eier og driver jorda der den såkalte skottelåven sto og der massakren fant sted. I dag er det dyrka mark. Foto:

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

- Ved 400-årsmarkeringen for slaget i Kringen, må vi også hedre minnet til de skotske soldatene som ble slaktet ned i Kvam, mener forfatteren Ingar Sletten Kolloen.

DEL

Kvam i august 1612: Bønder i Gudbrandsdalen henretter 116 skotske krigsfanger; bare 18 blir spart og sendt til Akershus slik ordren var. En krigsforbrytelse sier den historisk interesserte forfatteren Ingar Sletten Kolloen.

Han er sjøl fra bygda Kvam i Nord-Fron kommune, og mener det er en stor skam at ikke massakren har fått et ordentlig minnesmerke i form av en stein, ei støtte eller en plakett.

Like sør for sentrum, der fartsgrensa på E6 går fra 80 til 50 kilometer i timen, lå låven der de skotske leiesoldatene for svenskekongen ble holdt fanget. Låven finnes ikke lenger; den brente tyskerne i 1940. Der blodet fløt i august for 400 år siden er det i dag dyrka mark.

Avrettet

Om ikke lenge skal det berømte slaget ved Kringen i Sel, da en hær av bønder i Gudbrandsdalen, stanset det såkalte skottetoget, markeres. Men arrangementskomiteen har så langt ikke tatt til orde for å markere spesielt det som skjedde da hæren av bønder fra Gudbrandsdalen avrettet de skotske krigsfangene, gjennom å reise et minnesmerke.

- Fakta er uomtvistelig, sier Ingar Sletten Kolloen.

Natt til 27. august 1610 ble 134 fanger låst inne i denne låven. 116 ble myrdet. 18 kom fra hendelsen i live. Antakelig er det som skjedde i Kvam den verste kriminelle handlingen vi kjenner, begått av nordmenn, hvis vi ser på antallet drepte på ett sted i én og samme handling.

Hedret døde i 2. verdenskrig

Kolloen viser til at det i august 1946 ble tatt initiativ til å reise et minne over falne soldater i Gudbrandsdalen under 2. verdenskrig.

- Minnestøtta, som nå står i fredsparken på Kvam, ble ironisk nok opprinnelig satt opp på stedet der den største krigsforbrytelsen i norsk historie fant sted.

- Krigsforbrytelse sier du, er ikke det et sterkt ord?

- en det var det det var. Det har alltid vært feil å drepe forsvarsløse mennesker. Fangene skulle bringes til Akershus. I august skal heltehistorien om skottetoget og slaget i kringen feires. Og selvfølgelig bør det markeres. Vi vant over skottene, men da må vi også i anstendighetens navn ha fokus på at vi tok livet av nesten like mange fanger som antall soldater vi sjøl mistet. Det eneste rette er at lokale myndigheter, ordførerne i midt- og norddalen, sørger for at det reises en minnestein. Dessuten må forsvarsministeren eller forsvarssjefen beklage det som skjedde, og på den måten vise at man har tatt forbrytelsen inn over seg.

Historieforfalskning

- Hvorfor etter hele 400 år?

- Fordi det må være en regel at urett skal det bøtes på. Hvis ikke, blir det historieforfalskning. Uhyrlige krigsforbrytelser skjer ukentlig rundt om i verden. Samtidig deler Norge ut fredsprisen, og går inn i konflikter over hele verden. Det må vi gjøre med moralsk styrke ved at vi erkjenner at også våre egne har begått alvorlige krigsforbrytelser. At massakren skjedde for fire hundre år siden har ingen betydning. En ordentlig markering vil gi oss moralsk styrke. La derfor massehenrettelsen i Kvam bli pensum for soldatene Norge sender til Afghanistan.

Les også:

John Monn støtter Kolloen

Artikkeltags