Erobrer Storbritannia med fantasy

Foto:

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

I begynnelsen var tegnet. Nå har forfatteren Kristian Kapelrud kommet til finalen i sin fantasytrilogi «Tegnets forsvarere». Neste år lanseres han i Storbritannia.

DEL

Vær hjemme selv om du er borte. Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Kristian Kapelruds farfar Ivar Kapelrud, var prest i Lillehammer, og det var der faren hans vokste opp. Etternavnet har forfatteren som bor på Ottestad ved Hamar, fra Tretten.

Tegnet-forfatteren kan du møte under Norsk Litteraturfestival. Han skal blant annet lese fra «Det siste slaget» i Gråtten og under forfattermøte i Søndre Park.

Da «I begynnelsen var tegnet» ble utgitt av Gyldendal for to år siden, hadde han allerede skrevet årets bok «Det siste slaget» og bok nummer to, «Pakten», som ble gitt ut i fjor.

I Bakventland går alt an. Nå tilstreber ikke Kristian Kapelrud akkurat å leve slik de gjør i Prøysen-klassikeren. Men de tre bøkene i Tegnet-serien har han faktisk skrevet i omvendt rekkefølge. Forhistorien ble til da han under arbeidet med «Det siste slaget» skjønte at det måtte ha skjedd veldig mye før den eldre skotske forfatteren Louis Mackenzie sitter og sliter med å avslutte historien sin, der tronarvingen Epsilon må redde folket sitt fra fienden som hater Tegnets forsvarere.

Forvirrende? Egentlig er det ikke det.

Forfatter skriver om forfatter

Det Kristian Kapelrud har gjort er å skrive om en oppdiktet forfatter som skriver en fantasy-fortelling lagt til en fiktiv virkelighet og begivenheter i et fiktivt land.

- Det starter i 1941. 2. verdenskrig har nådd Skottland. Unge Mackenzie fra den lille byen Whitehills, studerer ved universitetet i Aberdeen. Som flukt fra en grusom verden i krig begynner han å dikte og skrive ned en historie om et fantasiland. Dette fortsetter han med hele livet. Når han skriver den siste boka, om selve oppgjøret, er han gammel og føler at han ikke får det helt til.

- Så det Kristian Kapelrud har gjort er å skrive en trilogi om en forfatter som skriver fantasy?

- Riktig i den forstand at jeg både skriver om Louis Mackenzie fra han er 17 år i 1941 til han nærmer seg 80, og fortellingen hans om Tegnets forsvarere, en historie som strekker seg over 3.600 år fra første til siste bok.

- Det er lang tid?

- Sjøl har jeg brukt sju år på de tre bøkene, mens Mackenzie har brukt nesten hele livet på sine. Nå sliter den gamle mannen med å finne en troverdig slutt.

Til Skottland

Kapelrud har besøkt Skottland og stedene hvor Mackenzie bor og arbeider, to ganger. Har også vært i Whitehills, Aberdeen og rundt i hele regionen. Som han sier «for å være sikker på at alt jeg beskriver om steder, er korrekt». For sjøl om Mackenzie ikke finnes, er det viktig for Kapelrud at han kunne ha levd.

- Da jeg kom dit første gang, hadde jeg på følelsen av at jeg hadde vært der før. Jeg hadde jo allerede skrevet om stedene etter å ha spurt et reisebyrå om informasjon. Jeg gjorde research via mange kilder, og derfor var det kolossalt moro å komme dit. Jeg skjønte at jeg hadde gjort gode undersøkelser, samtidig som jeg selvfølgelig måtte endre på noen ting for å få det helt korrekt. Jeg snakket også med folk som opplevde krigen i dette området av Skottland, for å gjøre Mackenzies liv historisk troverdig.

Keltisk tradisjon

- Hvorfor Skottland?

- Jeg har alltid vært fascinert av Skottland og det keltiske, ikke minst keltiskinspirerte mønstre. Siden jeg er grafisk designer, synes jeg det er veldig interessant å lage symboler og elementer som har symbolsk betydning. Hovedtegnet for bøkene er to fjærpenner i kryss; den ene fersk og ny, den andre gammel og slitt. Sammen symboliserer de begynnelsen og slutten på forfatterskapet til Louis Mackenzie.

- Er det virkelige symboler du har funnet under dine besøk i Skottland?

- Bare ett symbol er autentisk keltisk. De andre har jeg laget sjøl, men de er inspirert av keltiske symboler. Blant annet sverdene. Hver av bøkene har sitt eget sverd.

Oversettelse

Bøkene kommer på engelsk neste år. Kapelrud forteller at det er inngått kontrakt med agenter og forlag, i samarbeid med hans norske forlag Gyldendal.

- Den første boka skal ut neste år.

- Skal du sjøl oversette?

- Jeg er ikke god nok i engelsk til det. Den britiske utgiveren måtte bruke tre oversettere før de fant en de syntes var god nok.

- Louis er liksom forfatteren i alle bøkene. Det som gjør den doble verden spesiell, er at i første boka oppdager folket som Louis skriver om, noe de ikke skulle vite, nemlig at de er skrevet. Men personene føler seg som oss, sjøl om de består av ord og bokstaver, akkurat som vi også består av tegn og koder i genene våre – i DNA-et vårt. Min fantasiverden skiller seg litt fra annen fantasy. Ingen orker, drager eller magi. Handlingen foregår i en middelalderaktig, fiktiv virkelighet.

Kapelrud røper at han har puttet seg selv inn i historien, helt i slutten av «Det siste slaget».

Fantasy kan lære oss

Som barn leste han blant annet Narnia.

- Det er noe veldig lekent over fantasysjangeren, og derfor er det morsomt å skrive om det. Selv om det er eventyr, må det være troverdig. Fantasyhistorier kan lære oss minst like mye om virkeligheten som sosialrealisme, hvis de er godt skrevet.

- Men mest er det vel underholdning?

- Ja, det jeg først og fremst vil, er å underholde. Jeg ante ikke at jeg skulle skrive den første og andre boka før jeg var godt i gang med den tredje. Men i «Det siste slaget» hadde jeg allerede nevnt ting som foregår i bok én og to.

Kapelrud forteller at samtlige navn i bøkene er satt sammen av navnene til de greske bokstavene.

- Grunnen er at folket i bøkene vet at de er skrevet. Eksempelvis heter landet Alfabeta-Nia, og tronarvingen i det siste boka heter Epsilon.

- Du er fascinert av språk, slik J.R.R. Tolkien var?

- Alt som er med på å få universet til å vokse, er spennende. Jeg har laget omslaget og illustrasjonene sjøl, og bygd opp internettsiden www.tegnet.no der de som ikke har lest bøkene får vite hva de handler om, og de som har lest bøkene, kan finne bakgrunnsstoff, forklaringer, bilder, symboler osv. Slik er det med fantasysjangeren; leserne skal få anledning til å dykke dypere inn i historien.

Artikkeltags