Får kulturprisen for Gudbrandsdalen

Foto:

Artikkelen er over 9 år gammel

Ulateig: - Oss er bortskjemte i Gudbrandsdalen. Oss skal liksom ikke ha kritikk.

DEL

- Det ubehagelige sopes under teppet. Jeg har skrevet bok om skandaler i bygda, som alle viste om, men ingen våget å snakke om, sier Egil Ulateig som sier. Han er tildelt Kulturprisen for Gudbrandsdalen 2009.

Gratuler Ulateig i kommentarfeltet nederst i artikkelen!

Forfatteren og odelsgutten Egil Ulateig er en av Gudbrandsdalens største og mest aktive debattanter og samfunnsrefsere. Kritiker, lokalpatriot og en ihuga talsmann for kulturen. Oss er helt annerledes enn vestlendinger som er mye mer rett på sak. Opptatt av at det skal være en fin fasade. Lykkelige og flotte bygder folk må flytte til. Men hva gjør oss for at det skal bli et flott liv i disse bygdene? Det er jo et ganske ensformig liv, og menneskene som bor der et ganske enkelt folkeferd. Oss har mange ting det prates for lite om; Sosiale problemer, kulturell ensidighet, fraflytting og ensomhet. Men altfor lite konstruktive debatter.

- Var det derfor du flyttet fra byen tilbake til heimgarden; en slags misjon du hadde?

- Jeg er jo odelsgutt. Og i Lesja er odel ikke bare en rett, men en plikt.

- Undere kan jo skje

Om prisen sier Ulateig at den kom som en behagelig overraskelse.

- Undere kan jo skje! I mitt virke har jeg aldri gått inn for å få priser, men må innrømme at det føles forferdelig greit å få en slik påskjønnelse. Det må bety at de som deler ut prisen, synes at det jeg driver med er viktig, og ikke minst setter pris på folk som skaper debatt og røre slik jeg av og til gjør, ler prisvinneren.

Han føyer seg inn i rekken på over 50 navn, de fleste personer, men også noen institusjoner. Den første Kulturprisen for Gudbrandsdalen ble delt ut i 1957. Da var det Tore Ørjasæter som fikk den. Mellom ham og Egil Ulateig kan nevnes navn som, Alf Lundeby (1958), Sparre Olsen (1961), Jan Magnus Bruheim (1966), Oddvar Nygaard (1974), Leif Solberg (1981), Jakob Weidemann (1983), Arne Brimi (1992), Morten Jostad (1995), Inge Eidsvåg (1997), Reidun Tordhol (1999), Borgny Farstad Svalastog (2002), Øystein Rudi (2003), Ingar Sletten Kolloen (2004) og Svein Sturla Hungnes (2005). Ikke noe dårlig selskap. I fjor gikk prisen til Norsk Litteraturfestival.

Juryen: Ulateig er «mest markante skikkelser i regionen»

Om Egil Ulateig sier juryen at han er en av de «mest markante skikkelser i regionen». Han har skrevet dikt, romaner, biografier og dokumentarer. Juryen legger vekt på prisvinnerens «omfattende og langvarige engasjement innen kultur- og samfunnsliv. Hans utspill og engasjement er ofte provoserende og skaper sterke følelser og debatt»

- Du har skrevet alt fra lyrikk og skjønnlitteratur til dokumentarer og lokalhistorie. Hvor føler du deg mest hjemme som forfatter?

- Sjanger er ikke tilfeldig, for det handler mye om begavelse. Jeg skriver om det som interesserer meg. At jeg har skrevet mye om krig, skyldes at det er et emne der mange grupper har vært undertrykt og har lidd. Jeg vil ha fram grunnen til at folk gjør som de gjør. I krig kommer det gode og onde i mennesket sterkere fram enn i fredstid. Men jeg har også skrevet en del lokal historie og om lokale mennesker. For eksempel om Ragnvald Skrede i Vågå. Den boka forteller hvordan et såkalt vellykket lokalsamfunn satte i gang politisk likvidasjon av et enkeltmenneske.

- Konformiteten står fryktelig sterk i disse traktene

- Er det lokalpatriotismen på bygdene i Gudbrandsdalen, som provoserer deg?

- Jeg blir ikke provosert av ekte lokalpatriotisme, men den lokalpatriotismen som gjør at en ikke tør å ta opp ting. Folk som ikke engasjerer seg i nesten noen ting, og ikke tør å gå mot strømmen. Konformiteten står fryktelig sterk i disse traktene.

Min misjon og oppgave har vært å prøve å få folk til å tenke annerledes, få oss til å bli litt mer vidsynte.

Send din gratulasjon til Ulateig her:

Artikkeltags