Gå til sidens hovedinnhold

Lillehammer-lærer har regi på «Broen»

Artikkelen er over 5 år gammel

Filmskolens Rumle Hammerich hadde regien på mandagkveldens episode av den populære TV-serien.

- Saga Norén er en karakter de fleste av oss kan kjenne seg igjen i. Hun er en elefant i en porselensbutikk, og mangler fullstendig sosiale evner. Det er lett å ha sympati med en karakter som henne, en som kjemper med å forstå verden utenfor, sier Rumle Hammerich om den enorme suksessen til den dansk-svenske tv-serien "Broen".

Fra Filmskolen til «Broen»

Hammerich er til vanlig ansatt som lærer på regilinjen ved Den norske filmskolen på Lillehammer, og hadde altså regi på mandagens avsnitt og de tre kommende episodene. Et større publikum går det nesten ikke an å ønske seg her i Skandinavia.

- «Broen» blir nå sett av vel fire millioner mennesker i Sverige og Danmark hver uke. Jeg tror suksessen skyldes at serien byr på en spennende historie, og har et plot man blir dratt inn i. Serien er i høy grad båret oppe av interessante hovedpersoner, fremfor alt er det vel Saga Norén som stikker seg ut. Mange av oss som ser på gjør så godt de kan for å holde fasaden oppe, men føler seg likevel like handicappet som Saga Norén innimellom, oppsummerer regissør Rumle Hammerich.

Lang erfaring

Dansken har vært en av hovedlærerne i regi ved Den norske filmskolen på Lillehammer siden 2008, og debuterte som regissør med spillefilmen «Otto er et neshorn» i 1983. Hammerich har også vært dramasjef i Danmarks Radio og kreativ direktør i Nordisk Film, i tillegg til å skrive manus til- og ha regi på en rekke filmer og tv-serier de siste tre tiårene.

Nå, derimot, handler det meste om makabre likfunn i Øresund-området.

- En kreativ konkurranse

- For meg er det viktigste at episodene jeg har regi på passer inn i «Broen»-konseptet, og at stilen er avstemt i forhold til det de andre regissørene gjør. Samtidig er en tv-serie med flere regissører også en kreativ konkurranse, der det er plass til å gjøre ting på egen hånd, forteller Rumle Hammerich.

- Kan man fortelle det bedre, mer nyansert, få noen flere sider med av karakteren enn de andre regissørene? Aller viktigst er det at spillet fungerer og at scenene vi lager understøtter teksten i manus. Derfor gjelder det å skaffe seg et overblikk.

- Hvordan kan man se at det er du som har hatt regi på episodene? Har du en signatur som regissør?

- Jeg tror ikke jeg har en signatur, jeg er litt mer som et medium for historien, slik den taler til meg. Jeg prøver å holde et rimelig høyt tempo, de stedene hvor det er mulig. I tillegg forsøker jeg å lage noe som ikke bare blir melankolsk, men også inneholder punkter av humor.

Fornøyd med nivået i Norge

Den danske serie-suksessen har vært et faktum siden «Forbrytelsen»  og «Borgen»  fikk et globalt publikum for noen år siden. Selv mener Rumle Hammerich at det norske film- og tv-miljøet ikke nødvendigvis har så mye å lære av Danmark.

- Nei, det tror jeg ikke. I Danmark har vi vært litt tidligere ute med å fortelle historier på et høyt håndverksmesssig nivå. Men publikum er ekspertene, de har sett flere filmer og tv-serier enn oss. Det er de som vet når noe fungerer eller ikke. I øyeblikket er det mange spennende tv-serier og filmer på gang i Norge. Det vi har bruk for nå, er flere samarbeidsprosjekter over landegrensene. Jo mer talent som får flyte frem og tilbake, jo sterkere blir vi, sier Hammerich og legger til at han er godt fornøyd med nivået på studentene ved Den norske filmskolen på Lillehammer.

- På Lillehammer er det stor talentmasse, stor bredde og masse stå-på-mot blant studentene. Jeg kan ikke klage.