Først budeie - så nobelprisvinner

Doris Lessing på Øyerfjellet i 1995, sammen med Åse Kleveland.

Doris Lessing på Øyerfjellet i 1995, sammen med Åse Kleveland. Foto:

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

I 1994 ble hun utnevnt til Årets budeie i Øyerfjellet. I går ble hun tildelt Nobels Litteraturpris av Svenska Akademien i Stockholm. - Doris Lessing burde hatt nobelprisen for 20 år siden, sier Einar Odden.

DEL

- Ja, jeg er bestyrtet over at Doris Lessing ikke har fått nobelprisen for lenge siden. Nå nærmer hun seg 90 år. Det er en skam at Svenska Akademien ikke er i stand til å være mer i sin egen tid, sier Odden på telefon fra Frankrike.

Budeie i 1994!

I regi av Stiftelsen «Årets budeie» i Øyer delte han ut budeiepriser til framstående kvinner i inn- og utland over en femtenårsperiode. Doris Lessing ble utnevnt til årets budeie i 1994 - blant annet etter anbefalinger fra forfatteren Gordon Hølmebakk. Da den verdenskjente forfatteren kom til Øyer for å motta prisen, ble hun først invitert til et arrangement på Lienden i Øyerfjellet. Om kvelden var det stor middag i Rabben 1, hvor både Åse Kleveland og Gro Harlem Brundtland var til stede sammen med flere av de tidligere prisvinnerne og andre inviterte.

Odden sier han fikk gåsehud da han hørte nyheten fra Stockholm i går.

- Doris Lessing er et fantastisk menneske og en stor forfatter. Møtet med henne gjorde et uslettelig inntrykk.

- Jeg kan huske at hun var sterkt til stede hele kvelden i Øyer. Men hun sa ikke et eneste ord. Ikke engang takketale holdt hun da hun fikk overrakt bronsestatuetten av Gro Harlem Brundtland. Hun reiste hjem som om hun hadde vært innom oss på kaffebesøk, minnes Odden.

Et varmt brev

Først noen uker senere fikk han et takkebrev fra henne. En flypostkonvolutt med bestemorskrift. Et varmt brev der hun hadde satt sine følelser ned på papiret, og hvor hun skildret hvor stor denne kvelden i Norge hadde vært for henne; at det ikke hadde vært fotografer der, ikke presse og ingen som gjorde seg til for noen.

- Bare kjærlighet mellom de som var til stede og mitt forfatterskap, skrev hun.

Doris Lessing ga uttrykk for at hun ikke hadde opplevd maken.

I ettertid har Odden via kontakter forsøkt å bistå Norsk Litteraturfestival for å få Lessing til Lillehammer igjen, men uten å lykkes.

- I dont travel anymore, skal den snart 90 år gamle forfatteren ha svart.

- Nå er det mye som tyder på at hun må gjøre et unntak og dra til Stockholm. Jeg er utrolig stolt over at hun får denne prisen, sier Odden

Erfaringens epiker

Doris Lessing, som fyller 88 år om halvannen uke, er den ellevte kvinnen som har fått Nobels litteraturpris siden den ble delt ut for første gang i 1901.

I begrunnelsen fra Svenska Akademien heter det at Lessing er «den kvinnelige erfaringens epiker, som med skepsis, hete og visjonær kraft har tatt en splittet sivilisasjon til gransking».

Doris Lessing selv var på handletur da kunngjøringen kom i går.

– Vi er kjempeglade fordi det er så velfortjent. Hun vet det ikke ennå. Hun er ute og handler, og vi forsøker å få tak i henne før hun hører det på nyhetene, sa Lessings agent Jonathan Clowes til nyhetsbyrået AFP på formiddagen i går.

Afrika

Doris Lessing ble født som Doris May Taylor 22. oktober 1919 i det nåværende Iran av britiske foreldre. I 1925 flyttet familien til en farm i Sør-Rhodesia, det nåværende Zimbabwe. Lessing skildret oppveksten i selvbiografien «Under huden» (Under My Skin: Volume One of My Autobiography) som kom i 1994, og det var ikke en lykkelig oppvekst, ifølge memoarene.

I 1950 debuterte hun med romanen «The Grass is Singing», som handler om forholdet mellom en hvit farmerhustru og hennes svarte tjener.

Doris gikk på katolsk pikeskole, men droppet ut av skolen 14 år gammel. Deretter livnærte hun seg som barnepike, telefondame, sekretær, stenograf og etter hvert journalist. Hun publiserte også noen noveller.

Da andre verdenskrig brøt ut, giftet hun seg med Frank Wisdom og fikk sønnen John og datteren Jean. I 1943 skilte de seg, og da krigen sluttet, giftet hun seg på nytt med den tyskjødiske Gottfried Lessing, som hun hadde møtt i en marxistisk gruppe som jobbet med rasespørsmål. Selv ble hun politisk aktiv i Southern Rhodesia Labour Party.

Til London

Lessing skilte seg fra ektemannen i 1949 og flyttet til London med parets sønn Peter. Her etablerte hun seg raskt som forfatter. Det store gjennombruddet kom i 1962 med romanen «The Golden Notebook», som gjorde henne til et feministisk ikon. Men Lessing likte ikke å få merkelapper på seg og har hele tiden hevdet at hennes verker ikke spiller en direkte politisk rolle.

Men hun var hele tiden engasjert i politikk og var også en kort periode aktiv i det britiske kommunistpartiet.

Helt fram til apartheidregimets fall i Sør-Afrika i 1995 ble hun nektet å besøke landet. Etter et kort besøk i Rhodesia i 1956 ble hun også her nektet å komme igjen. Først i 1982 kunne hun besøke landet der hun vokste opp, og det besøket skildret hun i boka «African Laughter: Four visits to Zimbabwe» som kom i 1992.

Lessing bor i dag i London og har gitt ut over 60 verker, hvorav vel halvparten er romaner. I tillegg har hun skrevet noveller, skuespill og dikt.

Nobels litteraturpris deles ut i Stockholm 10. desember, og prissummen er på 10 millioner svenske kroner.

Artikkeltags