Etterlyser lokal kråke-kokk

KRÅKETING: – Det som er viktig for meg, er å gi kråka og dens dårlige rykte en oppreising, sier Tove Kommedal. Hun har jobbet med prosjektet i fire år. – For å kunne arbeidet måtte jeg intellektualisere erfaringen, forlate det emosjonelle til fordel for det rasjonelle, sier Tove Kommedal. På utstillingen kan publikum se en film som viser spennet mellom natur og kultur. 8Foto: Ingunn Aagedal Schinstad

KRÅKETING: – Det som er viktig for meg, er å gi kråka og dens dårlige rykte en oppreising, sier Tove Kommedal. Hun har jobbet med prosjektet i fire år. – For å kunne arbeidet måtte jeg intellektualisere erfaringen, forlate det emosjonelle til fordel for det rasjonelle, sier Tove Kommedal. På utstillingen kan publikum se en film som viser spennet mellom natur og kultur. 8Foto: Ingunn Aagedal Schinstad

Som en del av et kunstprosjekt, skal Tove Kommedal servere gourmetmat av kråker. Men hun trenger en fagperson til å lage maten. – Jeg håper at lokale kokker vil melde seg til tjeneste, sier Kommedal.

DEL

– Kråke smaker som en mellomting mellom lam og hjort, fastslår Tove Kommedal. Hun har belegg for påstanden. Som et ledd i et kunstprosjekt har hun servert kråkekjøtt til publikum før også. Gravet kråke med ananas-chutney. En kokk fra gastronomisk institutt som sto for tilberedningen den gangen. De som spiste ble bedt om å vurdere smaken, og de fleste mener altså at kråkekjøtt smaker ganske likt mer tradisjonsrike kjøttretter. Lørdag 1. april skal det stå kråke på menyen i Oppland kunstsenter også. Da skal Kommedal presentere prosjektet for publikum gjennom en såkalt «artist talk». Problemet er bare å skaffe en fagperson til kjøkkentjeneste.

– Vi håper å få en lokal gourmetkokk til å bli med på prosjektet, sier Kommedal, som er fra Stavanger.

Natur, følelser og kunnskap

Lørdag 11. mars åpnet utstillingen dEFINISJONSMAKT i Oppland kunstsenter. Litt bisart er det. På to av veggene har kunstneren spikret opp rundt 15–20 døde kråker. Det litt sære uttrykket har imidlertid et dypt alvor i seg.

– Jeg lar kråka være utgangspunkt både for ernæringsmessige og estetiske undersøkelser som tematiserer forholdet mellom menneske og natur, følelser og kunnskap, sier Kommedal. Hun fikk ideen til prosjektet da hun hørte om kråkejakt som et bestandsregulerende tiltak.

– Jeg vil ikke kritisere noen, og har heller ikke gjort meg opp noen mening om det er riktig eller galt å jakte på kråke. Som samtidskunstner ønsker jeg å speile og supplere virkeligheten, sier Kommedal.

Kråkeutstillllingen er delt i tre hoveddeler. I tillegg til den ernæringsmessige siden av kråka, har Kommedal sett fuglen fra jegerens perspektiv, som et trofe.

Kråke kjørte spark

Den tredje delen handler om kråka som en mytisk og magisk størrelse. Ifølge gammel overtro kan kråka varsle både død og fødsler.

– Jeg reiste til Nord-Norge for å lære mer om kråker i samisk tradisjon, sier Kommedal.

I boka som er laget for å dokumentere kråkeprosjektet, forteller Ande Somby om den tamme kråka Garjá. Eieren likte ikke å vekke oppmerksomhet og prøvde å unngå at den pratsomme fuglen ble med på bytur. «Som regel gikk det ikke lange stunden før Garjá kom flygende, landet på sparken hans og kommenterte alt og alle de møtte på sin veg», skriver Somby.

Smaks-statistikk

Kråkene på veggen i kunstsenteret er skutt på Jæren. Kommedal har fått dem, og flådd fuglene selv.

– Den emosjonelle følelsen av å gjøre noe kjipt har blitt avløst av tanken om at dette faktisk bare er atomer jeg jobber med, sier hun.

Men nå tilbake til kråke som mat. Kommedal gikk vitenskapelig til verks for å finne ut hva kråkespiserne hun serverte og mente om smaken, og om fuglen som sådan. Gruppen krysset av på skjemaer, og svarene ble plottet inn i grafiske framstillinger, som er overført til silketrykk. De kan publikum se på utstillingen. som varer til 23. april.

Men det som haster nå, er altså en kråke-kokk til 1. april.

Artikkeltags