Japan blir tema på neste års litteraturfestival

PÅ NORSK: Hiromi Kawakami er på norsk med romanen "Merkelig vær i Tokyo", Våren 2018 kommer hennes nyeste roman, på norsk.

PÅ NORSK: Hiromi Kawakami er på norsk med romanen "Merkelig vær i Tokyo", Våren 2018 kommer hennes nyeste roman, på norsk. Foto:

Om ikke solen skulle stå tidlig opp og skinne over Lillehammer hver eneste morgen mellom 29. mai og 3. juni 2018, kommer Solens rike til å prege nye akkurat i disse dagene.

DEL

 

LILLEHAMMER: Japansk prosa og poesi blir nemlig ett av de sentrale temaene under Norsk Litteraturfestival 2018. Hele seks aktuelle forfattere får publikum møte gjennom festivaldagene.

Mange nordmenn er vokst opp med japanske tegneserier (manga) eller japanske tegnefilmer (anime). Siden er de blitt bokkjøpere. Etter hvert har ganske mange japanske bøker blitt oversatt til norsk. Derfor ser kunstnerisk rådgiver, Mathias R. Samuelsen, og festivalsjef Marit Borkenhagen fram til å presentere det de betegner som et stjernelag av japanske forfattere under vårens litteraturfestival.

TAR JAPAN TIL LILLEHAMMER: Kunstnerisk rådgiver, Mathias R. Samuelsen, og festivalsjef Marit Borkenhagen.

TAR JAPAN TIL LILLEHAMMER: Kunstnerisk rådgiver, Mathias R. Samuelsen, og festivalsjef Marit Borkenhagen. Foto:

Pupper og egg

Mieko Kawakami er ifølge festivalledelsen blant de viktigste yngre forfatterne i dagens Japan. Før hun debuterte som forfatter i 2006, var hun sanger som skrev sine egne tekster. I dag skriver hun både lyrikk og prosa. For norske lesere antakelig best kjent for kortromanen "Pupper og egg".

VIKTIG UNG FORFATTER: I Norge er Mieko Kawakami kanskje best kjent for kortromanen "Pupper og egg".

VIKTIG UNG FORFATTER: I Norge er Mieko Kawakami kanskje best kjent for kortromanen "Pupper og egg". Foto:

Festivalledelsen viser til at hun i siste nummer av Freemans magazine, figurerer på listen over framtidas sentrale stemmer i verdenslitteraturen.

En annen Kawakami, som gjester Lillehammer, er Hiromi, som i 2015 kom på norsk med romanen "Merkelig vær i Tokyo". Det var også hennes internasjonale gjennombrudd. På CV-en har hun ifølge vertskapet på Lillehammer, nærmere 30 romaner og novellesamlinger, og regnes som en sentral eksponent for japansk magisk realisme i litteraturen. Til våren kommer hun i norsk oversettelse igjen. Dermed blir besøket under litteraturfestivalen enda mer aktuelt.

Poet, feminist og aktivist

POET: Hiromi Ito skriver lyrikk, og har gitt ut blant annet diktsamlingen "Ete, pule, drite, føde, drepe, blø".

POET: Hiromi Ito skriver lyrikk, og har gitt ut blant annet diktsamlingen "Ete, pule, drite, føde, drepe, blø". Foto:

 

Hiromi Ito er i dag blant de toneangivende poetene i japansk litteratur og har besøkt Norge flere ganger. Hun debuterte på slutten av 70-tallet. Fjorårets "Erte, pule, drite, føde, drepe, blø" og "Eg er Anjuhimeko" er begge oversatt til norsk. Hun er feminist og miljøaktivist og gjør mye av seg på scenen.

Takashi Hiraide er eldst i følget (først i 1950). Hennes første bok oversatt til norsk var "Til valnøttens gjenstridige utholdenhet". I fjor kom kjærlighetsromanen "Katten"

Den yngste, Yukiko Motoya (født i 1979), er ikke bare romanforfatter, men også dramatiker med eget teaterkompani. Hun har dessuten skrevet filmmanus. Tidligere i år kom hennes bok "Kunsten å bli glad i seg selv", på norsk.

PÅ NORSK SIDEN 2007: Yoko Tawada er kommet på norsk med "Men mandarinane må vi få røva i kveld" og "Talisman; forvandlinger". Forfatteren bor for tiden i Tyskland. *** Local Caption *** Japansk forfatter til Norsk Litteraturfestival i Lillehammer 2018

Forhåndsreportasje

PÅ NORSK SIDEN 2007: Yoko Tawada er kommet på norsk med "Men mandarinane må vi få røva i kveld" og "Talisman; forvandlinger". Forfatteren bor for tiden i Tyskland. *** Local Caption *** Japansk forfatter til Norsk Litteraturfestival i Lillehammer 2018 Forhåndsreportasje Foto:

I 2007 ga Samlaget ut Yoko Tawadas "Men mandarinane må vi få røva i kveld". Siden kom "Talisman; forvandlinger" ut på norsk. Forfatteren bor for tiden i Tyskland, og skriver på tysk ved siden av morsmålet.

– Mange paralleller

– Hvorfor Japan, Samuelsen?

– Det er mange likheter mellom japansk og norsk litteratur, i perspektiv og emner. Dessuten er det blitt flere oversettelser fra japansk til norsk de seinere åra. Med det god tilgjengelighet til japansk litteratur her i landet. Denne sjansen vil festivalen benytte til å gjøre japansk litteratur enda bedre kjent blant det norske publikum.

Han anbefaler å forberede seg til møtene med de japanske forfatterne gjennom å lese bøkene deres, fordi presentasjonen av de japanske gjestene ikke nødvendigvis skjer på norsk eller engelsk.

Norsk Litteraturfestival har gjort det til en tradisjon å invitere forfattere langvegsfra. Én av flere grunner til at festivalen er Nordens største og av Penquin Publishing rangert blant de 20 viktigste i verden. Tidligere i år fikk Lillehammer dessuten Unesco-status som litteraturby.

Artikkeltags