Lyden av finanskrise

Slik ser det ut når Øyvind Berg spiller på sitt antilopehorn. Iført rustninghjelm laget av en ventil. Det høres imidlertid ikke ut.

Slik ser det ut når Øyvind Berg spiller på sitt antilopehorn. Iført rustninghjelm laget av en ventil. Det høres imidlertid ikke ut. Foto:

Artikkelen er over 10 år gammel
DEL

Med antilopehorn og rustning i sekken, er Øyvind Berg og resten av kunstnergruppa Baktrüppen klare for å turnere halve Asia med et syngespill om økonomi, finans og tilhørende elendighet.

På perrongen på Lillehammer stasjon står en kar med en hatt laget av en ihjeltrampet ventil i aluminium på hodet. Han spiller på et antilopehorn han har hulet ut sjøl. Det høres ut som om noen torturerer en liten elefant. I sekken har han pakket ned resten av rustningen sin, som er laget av alt fra kaffebokser til rester av en varmtvannstank.

Det er dikter og kunstner Øyvind Berg som er på veg for å turnere halve Asia med kunstnergruppa Baktrüppen Light Metal Band. De har mye på hjertet som skal luftes under syngespillet «A Better Bank»: Den tar for seg finanskrise, økonomenes rolle, ekspertveldet og hele verdens pengeelendighet generelt.

- Det kan kanskje kalles god timing at stykket vårt skal ut på turné i disse krisetider, men jeg har jobbet med samfunnsøkonomi som tema lenge. Krisen lot seg glatt bearbeide inn i ideer vi i Baktrüppen har jobbet med før, forklarer Berg, og forteller at økonomiinteressen kom til ham etter møter med kemner- og likningsvesenet.

- Da jeg troppet opp under en pengesak, kunne jeg ikke forstå et fnugg av logikken deres. Jeg bestemte meg for å studere økonomi på et mer abstrakt plan for å se om jeg kunne trenge inn i denne rådende, uforståelige ideologien. Dette kan jeg si at jeg har forstått: Vi er alle slaver av et ondsinnet økonomisk system, og mange som jobber med andres økonomi, er regelrett onde mennesker.

- Mener du følelseskalde?

- Nei, verre. De er sadister, grusomme og slemme sådan. Når noen for eksempel ringer et menneske på lillejulaften og forlanger titusener innen ti dager, da er det ikke tvil om at man er like empatisk utrustet som en vegg.

Med antilopehornet som gestikuleringsinstrument, slår Berg i luften. Han forklarer at vi alle er treller av dagens økonomiske system. Eller, som Berg sier; - treller under vår mesopotanske tempeløkonomi.

- I dag lever vi med økonomi slående lik den mesopotanske for tre, fire tusen år siden. Det var der, i templene, de oppfant pengene og naturligvis også renter og gjeld. Munkene lagde metallstykker som de delte ut som betaling når folket kom med korn, slakt og hva de hadde. Men så snart metallstykkene var delt ut, så håvet prestene dem inn igjen som betaling for brennoffer. Slik er det vitterlig nå. Pengene er aldri våre, de forblir i banken i et evig kretsløp. Pengene finnes ikke på ordentlig, heller. Kun tre prosent er trykket opp i sedler. Resten er bare tall i banker. Vi betaler renter for noe som ikke eksisterer. Allerede i Mesopotamia forsto de at slik gjør folk til evige gjeldsslaver. Der slettet de all gjeld under hvert såkalte jubelår. Det gjør ikke vi. Vi aksepterer systemet hvor alle lever fastbundet til sin død av noe som ikke finnes.

Antilopehornet vifter igjen.

- Og nå er det krise, og bank- og finansekspertene hyler at det trengs penger til «blodinnsprøytning». Hah! Om økonomien vår er et blodomløp, er det vitterlig bank- og finansfolkene som er parasittene og snylterne som mesker seg i blodet. Og nå sender statene ut hundrevis av milliarder til dem. Det er ren og skjær galskap. En svindel!

Berg nikker fornøyd med uttalelsen og begynner å forklare hvordan samfunnsøkonomene fra vitenskapens morgen har bygd sine teorier på manglende matematiske kunnskaper. På beregninger som bygger på den feilslåtte oppfatning av mennesket som økonomisk-rasjonelt individ.

Vi må imidlertid avbryte for å spørre hvordan i alle dager kunstnerne i Baktrüppen egentlig presenterer slike kompliserte spørsmål på scener i først Thailand, så i Kina, Singapore og Tawian. I en by i Thailand skal sågar Baktrüppen spille stykket i et black box theatre snekret for anledningen, hvor det er laget hundre hull i gulvet som publikum kan stikke hodene opp gjennom. Der nede fra hullene sine får vi vite at folket blant annet vil få se Øyvind Berg spille på hornet og slå seg selv på rustningen med trommestikker.

- Vi synger og spiller. Vi har sanger og et slags manus, men vi får se. Det hender vi ikke tar med alle versene og den slags. Det blir en del improvisasjon, lover Berg.

- Økonomi er sjelden hovedtema i kunstverk. Hvorfor det, tror du?

- Angst. Det er tabu å snakke åpent om penger. Og man tror gjerne man ikke vet nok om det, for det krever jo års studier å forstå. Folk frykter å si noe feil og bli ekskludert fra det gode selskap. Ja, tenk, selv enkelte kunstnere ser ut til å bry seg med det gode selskap. Ganske sært, hva?

Her ler Berg godt før han pakker antilopehorn og ventilhatt i sekken. Han gjør seg klar til avgang.

- Men tenk over det: Vår rikdom eller mangel på sådan er alltid knyttet til kunstens gjengangertema. Ja, se på Kong Midas! Fikk han liksom et lykkelig kjærlighetsliv med gullhendene sine?

Artikkeltags