- Mafiatilstander i bokbransjen

PÅ LITE FORLAG: I høst ga Egil Ulateig ut boka om sokneprest Reidulf Wormdal. 
Foto: Ove Kirkestuen

PÅ LITE FORLAG: I høst ga Egil Ulateig ut boka om sokneprest Reidulf Wormdal. Foto: Ove Kirkestuen Foto:

Artikkelen er over 9 år gammel

- Bokhandlerne diskriminerer små forlag, sier Egil Ulateig, forlegger i Forlaget Reportasje.

DEL

Egil Ulateig er grundig lei av forholdene i norsk bokbransje. Han mener bokhandlerne prioriterer å ta inn bøker fra de store forlagene Ascehoug, Gyldendal og Cappelen/DAMM. Aschehoug eier 50 prosent av Norlikjeden, ARK er heleid av Gyldendal. De to forlagene eier også Forlagssentralen som er det største distribusjonssystemet for bøker i Norge.

Det nest største, Sentraldistribusjonen, eies av Cappelen/DAMM. Rundt 20 prosent av boksalget forgår gjennom bokklubber som også er eid av de store forlagene.

- Bokbransjen er monopolisert. De store forlagene promoterer sine egne bøker og stenger ute de små aktørene. Seriøse, smale bøker som ikke har så stor salgsappell blir dyttet vekk. Dette er et angrep på det litterære mangfoldet i Norge. Mange kaller det mafiatilstander, sier Ulateig.

@Mellom-tittel:Lager interesseorganisasjon

@Tekst:Ulateig mener utgivelsene fra de store forlagene blir prioritert når bøkene plasseres i butikkene, og at boksalget konsentreres om noen få titler.

- Et eksempel er «Snåsamannen» som blir stilt ut i store pyramider på sentrale steder i butikkene, sier han.

Arve Juritzen, forlegger i Juritzen Forlag i Oslo, har engasjert seg sterkt i arbeidet for å bedre forholdene for de små forlagene. Han hevder at bransjeorganisasjonen Den Norske Forleggerforening prioriterer saker som er til fordel for Aschehoug, Gyldendal og Cappelen/DAMM og at flere forlag har samtaler om hva som bør gjøres.

- Om dette fører til en ny interesseorganisasjon for forlagene er det for tidlig å si noe om, sier Juritzen. .

- Hvordan bør bokbransjen organiseres?

- Fri markedstilgang er en grunnleggende regel for norsk varehandel, men dette gjelder ikke for bøker. Det betyr at det er umulig for meg eller andre mindre forlag å selge våre bøker i stort antall utenom distribusjonssystem og butikker eid og kontrollert av de tre store forlagene. Vi må ha fri konkurranse, hvis ikke dør mangfoldet, hevder Juritzen.

- På hvilken måte gir dette seg utslag?

- I andre bransjer opererer myndighetene med eierskapsbegrensninger for å unngå monopolisering. I bokbransjen kontrollerer de store forlagene produksjon, distribusjon og salg av produktet, noe som er forbudt i andre greiner av næringslivet.

- Hvorfor behandles bokbransjen annerledes?

- Sannsynligvis fordi forlagene har vært flinke til å vifte med kulturflagget overfor politikerne. De har fått gjennomslag for argumenter som gagner egne interesse, sier Juritzen.

- Konkurransetilsynet kontaktet meg for å få mer informasjon om forholdene, men jeg ønsker ikke å ha et møte med dem for at saken så skal bli lagt bort i en skuff. Nå må vi som er små aktører samle oss!

Leserne taper

Juritzen og Ulateig er enige om at det til syvende og sist er forbrukerne som taper på dagens ordning.

- Dette er et angrep på det litterære mangfoldet i Norge. Mange små forlag vil bukke under, sier Ulateig. Han mener de store forlagenes dominans også har andre konsekvenser.

- Bøker fra små forlag nomineres sjelden til de store bokprisene. Det er mange nettverk som fungerer i denne sammenheng, også private, sier Ulateig.

- Kom tidligere på banen!

Anette Hårberg er en av fem bokansvarlige i Libriskjeden. To ganger i året møtes gruppen for å bestemme hvilke bøker de 120 Librisbutikkene i landet skal ha inne til enhver tid. Hun bekrefter Egil Ulateigs påstand om at det stadig vanskeligere for mindre forlag å komme inn i bokhandlerkjedene.

- Tidlig i høst gikk vi gjennom tusen utgivelser for å finne ut hvilke titler vi skal ta inn etter jul. Forlag som ikke har vårlista klar kommer ikke med i vurderingen, sier hun.

- Hvilke krav setter det til forlagene?

- De må rett og slett komme tidligere på banen med markedsføring av sine titler. I dag må forleggerne i større grad være selgere og kremmere, de store forlagene peiser på med markedsføring, sier Hårberg.

- Snakker vi om en monopolsituasjon?

- Nei, det er langt igjen dit. Bokhandlerne skaffer de fleste utgivelser, men vi har ikke alltid alle titler inne. Mange forlag ringer oss får å selge inn bøker før jul, men tjue prosent av bokhandelens omsetning skjer i desember. Jeg har rett og slett ikke tid til å snakke lenge med selgere i telefonen i høysesongen, sier Hårberg.

- Hvilke krav stiller innkjøpsordningen til bokhandlerne?

- Den som vil ha bredde i utvalget må være skjærpa og følge med for å lete etter godbitene. Selv leser jeg cirka 150 bøker i året. I tillegg leser jeg mange til side 100. Fenger den ikke da, legger jeg den bort, sier Hårberg.

Noen småforlag i GDs distrikt:

Bielenberg Forlag, Lillehammer

Dalbakk Forlag, Ringebu

Flamme Forlag, Lillehammer

Forlaget Reportasje, Lesja

Hovde Forlag, Brøttum

Jevelforlaget, Lillehammer

Jodo Forlag, Vinstra

Kairos Forlag, Lillehammer

Lindblad Forlag, Øyer

Sarepta Forlag, Ringebu

Slagbrand Forlag, Lillehammer

Snøhetta Forlag AS, Lesja

Artikkeltags