Kent – til døden

Kent og Tangen: Jocke Berg (t.v.), Martin Sköld, Thomas Tangen fra Otta, Markus Mustonen og Sami Sirviö, foreviget før konserten i Göteborg i 2014. Tangen har sett bandet live 22 ganger. Nå skal han på 13 konserter til før bandet tar endelig farvel. Foto: Privat

Kent og Tangen: Jocke Berg (t.v.), Martin Sköld, Thomas Tangen fra Otta, Markus Mustonen og Sami Sirviö, foreviget før konserten i Göteborg i 2014. Tangen har sett bandet live 22 ganger. Nå skal han på 13 konserter til før bandet tar endelig farvel. Foto: Privat

Artikkelen er over 3 år gammel

– Det blir som å gå i 13 begravelser, sier Thomas Tangen fra Otta, antakelig landets største Kent-fan.

DEL

Det svenske bandet skal ut på avskjedsturné i høst, med start 23. september. Tangen fra Otta og kjæresten Olivia skal på omtrent samtlige, unntatt i Finland og Danmark. 13 konserter totalt. Den siste i Stockholm 17. desember.

– Etter at konfettiregnet har lagt seg, blir det nattsvart, tomt, rart. Hele turneen blir som å gå i begravelser. Vi gleder oss også, men samtidig vet vi at det blir tyngre og tyngre for hver konsert.

Tangen ble fan da han hørte singelen «Dom andra» på radio. Det var i det Herrens år 2005. Senere kjøpte han albumklassikeren «Du & Jag Döden». Siden har han vært frelst, bokstavelig talt.
 

– Det var noe der jeg aldri hadde hørt før. Det var så stort, så mektig, både lyd- og tekstmessig. Alt annet ble irrelevant. Jocke (vokalist og frontfigur) skriver alt – og han gjør det på en helt annen måte enn det som er gjort tidligere i Sverige. Her er det lite hav og horisonter, mer ren poesi, sinne og bitterhet.

– Bandet har hele tiden gått sin egen veg, ikke eltet ved det gamle de har gjort. Alltid sett framover og alltid prøvd å gjøre noe som er større og bedre enn det de har gjort tidligere. Det gjør dem mer interessante og relevante. Med albumet «Röd» i 2009 ble de også mer politiske. Jeg mener, når du hører all den dritten som pumpes ut på radiostasjonene i dag, må det finnes et behov for musikk som har et snev av «attityde» og som berører og engasjerer. Kent er der. Jeg mener de er Nordens største rockeband. Det har de vært de siste 20 årene.
 

Han har møtt bandet personlig. Det skjedde i 2014 i Göteborg. Et par dager før konserten postet de en kryptisk melding på hjemmesiden sin; vi trenger hjelp fra fire personer, og en link til fansen med oppfordring om å melde seg. Tangen gjorde det – og ble plukket ut. Han skulle få intervjue dem. Bandet selv var lei av spørsmål fra journalister. Nå skulle fansen få slippe til.

– Det var surrealistisk. Vi satt rundt et digert bord framfor scenen og ventet. Så hører vi hele bandet kommer ned trappa. Jeg ble svett da altså, men det gikk bra. Det var 40 interessante minutter som jeg aldri kommer til å glemme.
 

Selv har ikke Tangen noen problemer med kalle seg landets største Kent-fan. Bandet har på langt nær en så stor fanskare som i Sverige, hvor folk overnatter i kø for å få gode plasser på konsertene deres, men mange dedikerte er det.

Ottværen har dessuten ansvaret for å drifte twitter-kontoen «Norwegian Kent fans».

– Du må være i boblen selv for å skjønne hvor stort det er. De har betydd så utrolig mye. Jeg traff kjæresten min på konsert. Hun er like stor fan som meg. Det går ikke en dag uten at jeg hører på musikken.
 

Desto større var derfor nedturen da bandet varslet at nå er det slutt. Også det skjedde på kryptisk vis. Tangen får nesten klump i halsen.

– Jeg ble kontaktet av Sveriges kanskje mest kjente musikkjournalist, Per Sinding-Larsen i SVT om at det kom en viktig beskjed på nettet – og om jeg kunne filme meg selv mens jeg sjekket linken som ble sendt på e-post. Parallelt med dette filmet SVT også 10 andre fans, som var samlet i en leilighet i Stockholm. Jeg fikk linken, klikket på og en video begynte å spille. Først skjønte jeg ingenting, så gikk det gradvis opp for meg at nå er det over. I videoen var det referanser til omtrent alle platene de har laget. Det var et slag i magen. Et skikkelig ett. Jeg gråt vel ikke der og da, men da jeg snakket med kjæresten etterpå, kom det.
 

Finnes det et liv etter Kent, rent musikalsk, for den langt over snittet interesserte ottværen, oppvokst på Dahle – eller er bare å kaste stereoanlegg og streamingtjenester på Myrmoen miljøstasjon først som sist?

Tangen drar på det.

– For meg lever de videre gjennom platene sine. Jeg hører på mye annet også, men det er ingenting som kan måle seg med Kent. Når de først skal slutte, så gjør de det med verdighet. Jeg er glad for det. Nå slipper jeg å se at de stiller opp i Se og Hør eller deltar i Melodi Grand Prix. Da hadde jeg blitt fysisk dårlig.

Artikkeltags